Hvem daterte Catherine Ii Of Russia?

Alexander Petrovich Yermolov (1754–1834) was a Russian favourite and the lover of Catherine the Great from 1785 to 1786.

Yermolov was presented to Catherine by Grigory Potemkin, tested by Anna Protasova and became Catherine's lover in 1785. He collaborated with the enemies of Potemkin and attempted to have Potemkin removed, and thereby lost his position. He went to Paris in the late 1780s and spent the rest of his life in Schloss Frohsdorf.

Ivan Nikolajevich Rimsky-Korsakov, né Korsav (29 June 1754 – 31 July 1831 in Saint Petersburg, Russian Empire) was a Russian courtier and lover of Catherine the Great from 1778 to 1779.

Aleksander Matjevitsj Dmitrijev-Mamonov (russisk: Александр Матвеевич Дмитриев-Мамонов, født 30. september 1758, død 3. oktober 1803 i Moskva) var en russisk offiser som var Katarina den stores elsker.

Jermolov ble presentert for Katarina av Grigorij Potemkin, utprøvd av Anna Protasova og erstattet i 1786 Aleksander Jermolov som generaladjutant og elsker. Han ledsaget henne på reisen til Krim i 1787. Han tapte sin stilling hos Katarina etter å ha vært utro med hoffdamen Sjtsjerbatova.

Aleksander Dmitrijevitsj Lanskoj, kalt Sasjenka, (født 8. mars 1758 i Smolensk, død 25. juni 1784 i Tsarskoje Selo) var en av Katarina den stores elskere.

Lanskoj ble Potemkins adjutant i 1779, og ble presentert for Katarina av Grigorij Potemkin i 1780. Etter å ha blitt vurdert av Anna Protasova ble han siden generaladjutant og keiserinnens elsker.

Lanskoj ble beskrevet som harmonisk og oppriktig forelsket i Katarina, og deres relasjon skal ha vært gjensidig lykkelig og harmonisk. Han blandet seg ikke inn i politikk, bad ikke om gaver, tok ikke i mot bestikkelser og var heller ikke sjalu. Han deltok gjerne i hennes kulturelle interesser. I 1782 samarbeidet han (skjønt uten fremgang) med Potemkin for å få fjernet Grigorij Orlov fra hoffet.

Som den eneste av favorittene tok hans familie avstand fra ham på grunn av hans stilling.

Han døde av difteri i juni 1784. Ryktene gikk da om at han hadde dødd av svekket helse på grunn av for mye potensmiddel.

Sergej Vasiljevitsj Saltykov (russisk: Сергей Василиевич Салтыков, født ca 1726, død 1765) var en russisk greve, offiser og kammerherre som ble først blant den blivende keiserinne Katarina IIs kjente elskere. Han ble i samtiden antatt å ha vært naturlig far til hennes sønn, senere Paul I av Russland. I ettertid er dette imidlertid snarere blitt ansett for et rykte som var del av en hoffintrige.

Saltykov ble i 1754 utsett av den regjerende keiserinne Elisabeth til å meddele det svenske hoff om guttens fødsel og fikk reise til Stockholm og framtrede for kung Adolf Fredrik med budskapet. Senere utnevnte hun ham til russisk sendemann til Freien und Hansestadt Hamburg.

Pyotr Zavadovsky (1739–1812) was a Russian statesman of Ukrainian origin. He was a favourite (lover) of Russian empress Catherine the Great from 1776 to 1777.

Count Semyon Zorich (1743–1799) was a Serbian-born Russian lieutenant-general and count of the Holy Roman Empire. He served Russia against the Prussians and Turks. A member of the Russian court, he was presented to Empress Catherine the Great by Grigory Potemkin and, after having been tested by Praskovja Bruce and doctor Rogerson, became the Empress' lover. He was most influential in the commercial development of Shklov and Mogilev.

Aleksandr Semjonovitsj Vasiltsjikov (russisk: Александр Семёнович Васильчиков, 1746–1813) var en russisk militær som en tid var Katarina den stores favoritt og elsker.

Vasiltsjikov var fenrik i Chevaliergarden da han den 30. august 1772 ble utsett til Katarina den stores generaladjutant og erstattet Grigorij Orlov som hennes elsker. Han hadde blitt hennes kammerjunker allerede 1. august. Da Orlov reiste bort, skal noen ha informert Katarina om hans utroskap, noe som fikk henne til å innlede forholdet med Vasiltsjikov. Han ble erstattet i 1774 med Grigorij Potemkin.

Platon Aleksandrovitsj Zubov (russisk: Платон Александрович Зубов, født den 26. november (greg.: 15. november) 1767, død den 19. april (7. april) 1822 på Schloss Ruhenthal i Kurland) var en russisk offiser som var Katarina den stores elsker.

Zubov ble i 1789 presentert som gardeløytnant for Katarina og erstattet Alexander Dmitrijev-Mamonov som generaladjutant og offisiell elsker. Zubov var den eneste av Katarinas elskere foruten Potemkin som kan sies å ha utøvet politisk innflytelse på henne, i det minste etter Potemkins død i 1791.

Grigorij Aleksandrovitsj Potemkin, russisk: Григо́рий Алекса́ндрович Потёмкин, uttales Patjómkin (født 13. september^jul./ 24. september 1739^greg., død 5. oktober^jul./ 16. oktober 1791^greg.) var en russisk adelsmann med tittel av fyrste, generalfeltmarskalk, statsmann, og fra 1774 de facto ektefelle og med-regent med Katarina den store. Han var så dominerende i sin samtid at det ble sagt at «når han ikke var til stede ved hoffet, snakket man ikke om annet enn han, og når han var til stede, så man ikke annet enn ham».

Han er særlig kjent for sin innsats for å befolke de øde områdene i det sørlige Ukraina som kom under russisk kontroll ved Küçük Kaynarca-traktaten av 1774 etter den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Blant byene som ble grunnlagt av Potemkin er Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipro.

Grigorij Grigorjevitsj Orlov (russisk: Григорий Григорьевич Орлов, født 6. oktober 1734 i Moskva, død 13. april 1783 i Moskva) var en russisk adelsmann.