Hvem daterte Henrik VIII av England?

Henrik VIII av England (1491–1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død. Han er mest kjent for å ha utløst den engelske reformasjon og for sine seks ekteskap, og at han fikk to av sine koner halshogd.

Han ble tronarving etter at hans eldre bror Arthur, prins av Wales døde i 1502.

Henrik VIII ble beryktet på grunn av sine kvinnehistorier. Han kunne visstnok til tider være tyrannisk, men han regnes også som en sterk monark som hadde folkets støtte. Han styrket utenrikspolitikken på bekostning av innenriksaffærer, og sørget for at landet ble en sjømakt. Han skal også ha vært ganske lærd. Han interesserte seg for musikk og spilte selv, og skrev også selv musikk og sangtekster. Den mest kjente av disse er «Pastime with Good Company», også kjent som «The Kynges Ballade». I yngre år var han en dyktig atlet, og drev med dysting, jakt og tennis. Senere ble han svært overvektig, og de siste årene led han av dårlig helse.

Jane Popincourt (c. 1484 – c. 1530 CE) was a French noblewoman, tutor, and maid-of-honour. She served in the courts of Henry VII and Henry VIII of England.

For around twelve years, she had a position at the English court, first in the reign of Henry VII, as a distinguished tutor engaged to teach French to the princesses Margaret and Mary; and later in 1509, on the accession of Henry VIII, she was appointed a maid-of-honour to his wife, Catherine of Aragon. In 1514, there were rumors that Jane had become the King's mistress.

During the Battle of the Spurs in 1513, the King's troops captured a number of French nobles, notably Louis I d'Orléans, duke of Longueville. It is unknown if the Duke had met Jane at the French court, but as her countryman they seem to have been introduced upon his arrival at the English court and they soon began a liaison. Although he was technically a hostage, he was used as a supplementary ambassador in arranging the marriage of Mary Tudor and Louis XII, and was treated with respect as such. This damaged the reputation of Jane, who was probably then in her mid-to-late twenties, an age by which a woman would have been expected to be married. When the Duke returned to France in 1514, Jane remained at the English court and, some rumours suggested, may have begun a brief affair with Henry VIII. However, she seems to have wanted to return home. It has also been speculated that she was no longer welcome at the English court. She was listed as an attendant to Henry's sister, Princess Mary, who was about to become the queen of France. Louis XII refused to accept Jane as an attendant for his new wife, however, apparently on the grounds of believing Jane was promiscuous.

Jane remained in England until 1516, when she returned to France. She is said to have reignited her affair with the Duke and received a parting gift of £100 from Henry.

Elizabeth Carew (née Bryan; c. 1500 – 1546) was an English courtier and reputed mistress of King Henry VIII.

A daughter of Sir Thomas Bryan and Margaret Bourchier, Elizabeth became the wife of Henry VIII's close friend Sir Nicholas Carew, an influential statesman who was eventually executed for his alleged involvement in the Exeter Conspiracy. She is described as being beautiful by many historians.

Her brother, Sir Francis, a member of the Privy Chamber and one of the king's closest friends, sat on the jury that convicted his sister's husband, who was sentenced to death, and thus reduced her to penury.

Margaret "Madge" Shelton, troligen död före år 1555, var en engelsk hovdam. Tillsammans med sin syster Mary Shelton, med vilken hon ofta har förväxlats, har hon utpekats som älskarinna till kung Henrik VIII (1535).

Mary Berkeley (1480 circa – XVI secolo) è stata una delle amanti di Enrico VIII d'Inghilterra.

In seguito alla relazione con il re, diede alla luce due figli, Thomas e John mai riconosciuti. In seguito sposò sir Thomas Perrot ed in seconde nozze Thomas Jones.

Anne Basset (1520 – before 1558) was an English lady-in-waiting of the Tudor period, reputed to have been the mistress of King Henry VIII.

آن هاستنجس (ستافورد سابقًا) (1483–1544) صغرى بنات هنري ستافورد الدوق الثاني لباكينغهام وكاثرين وودفيل، والتي كانت علاقتها بالملك هنري الثامن ملك إنجلترا مثار فضيحة جنسية في البلاط الملكي الإنجليزي عام 1510.

Elizabeth Stafford (1479 – 11 maggio 1532) è stata una nobile inglese.

Mary Boleyn (c. 1499 – 19 or 30 July 1543), also known as Lady Mary, was the sister of English queen consort Anne Boleyn, whose family enjoyed considerable influence during the reign of King Henry VIII.

Mary was one of the mistresses of Henry VIII for an unknown period. It has been rumoured that she bore two of the King's children, though Henry did not acknowledge either. Mary was also rumoured to have been a mistress of Henry VIII's rival, King Francis I of France, for some period between 1515 and 1519.

Mary Boleyn was married twice: in 1520 to William Carey, and again, secretly, in 1534, to William Stafford, a soldier from a good family but with few prospects. This secret marriage to a man considered beneath her station angered King Henry VIII and her sister, Queen Anne, and resulted in Mary's banishment from the royal court. She died seven years later, having spent the remainder of her life in obscurity.

Elizabeth Blount (født ca. 1500, død 1539), kjent i sin samtid som «Bessie», er den første man sikkert vet var elskerinnen til Henrik VIII av England.

Hun var datter av sir John Blount fra Shropshire, som ble slått til ridder under Henrik VII. Han var en lojal undersått som fulgte Henrik VIII under felttoget i Frankrike i 1513.

Lite er kjent om Elizabeth, utover at hun skal ha vært pen. I tolvårsalderen var hun hoffdame for Henrik VIIIs første hustru, Katarina av Aragón. Der tiltrakk hun seg kongens oppmerksomhet omkring år 1517, da hun var femten år gammel.

Bessie ble gravid, og under graviditeten forsvant hun fra hoffet; kardinal Wolsey flyttet henne til landlige omgivelser i Essex. Der, i augustinerklosteret St Laurence ved Blackmore, også kjent som «Jericho», fødte Bessie 15. juni 1519 en sønn. Han fikk navnet Henry FitzRoy, og var det eneste utenomekteskapelige barnet kong Henrik anerkjente. Etter dette ble forholdet antagelig avsluttet. I alle fall innledet kongen en affære med Mary Boleyn.

Forholdet til Elizabeth ble viktig for kongen, som bevis på at han var i stand til å produsere en mannlig arving. På et tidspunkt før sønnen Edward ble født ser det ut til at han planla å anerkjenne Henry FitzRoy, og utnevne gutten til hertug av Richmond og Somerset.

Etter at forholdet til kongen var over, ble Elizabeth gift med Gilbert Tailboys. Han kom fra en velstående familie med eiendommer spredd over så store avstander som Northumberland og Somerset. Det unge paret etablerte seg på Tailboys-godset i Lincolnshire. Kongen sørget for at Bessie var sikret livslange inntekter fra noen av Tailboys-eiendommene. Hele sitt liv merket hun kongens gunst i former av presanger og tildelinger av land.

Som gift kone forsvant Bessie mer eller mindre ut av den kongelige historie, bortsett fra en kort gjesteopptreden tilbake i kretsen rundt kongen da hun ble hoffdame hos hans fjerde kone Anna av Kleve. Bessie fikk minst to barn til, og uvissheten rundt barnas fødselsdatoer har ført til spekulasjoner om at kongen var far også til dem, selv om han på den tiden stod i forhold til Mary Boleyn.

Den 18. juni 1536 døde Bessies sønn, sannsynligvis av tuberkulose. Hennes mann gikk også bort, og hun giftet seg på nytt med Edward Clinton, 1. jarl av Lincoln. De fikk en datter, Katherine Clinton (død før 14. august 1621, da hun ble gravlagt), som ble gift med William Burgh, 2. baron Burgh og mor til Thomas Burgh, 3. baron Burgh.

Elizabeth Blount skal ha dødd av tuberkulose i 1540.