Hvem daterte Sophie Lalive de Bellegarde?

Élisabeth Françoise Sophie de Tardieu d’Esclavelles (1730–1813) var en fransk adelskvinne og salonnière.

Jean-François de Saint-Lambert (1716–1803) var en fransk militær, filosof, dikter, og forfatter av essays og fabler.

I 1750, etter at både elskerinnen, Émilie du Châtelet og deres nyfødte barn var døde, reiste Saint-Lambert til Paris. Han ble introdusert i byens littærere salonger, der manuskripter av hans verk allerede hadde sirkulert i ti år. Gjennom forfatteren Louise d’Épinay ble han kjent med Rousseau, Grimm, Denis Diderot og Paul Henri Thiry d’Holbach. Han inngikk et forhold til d’Épinays svigerinne Sophie Lalive de Bellegarde rundt 1752, og bodde fra rundt 1760 og livet ut på et gods i nærheten av Paris, i et vennskapelig ménage à trois sammen med Bellegarde og ektemannen hennes.

Saint-Lambert var mangeårig gjest i d'Holbachs filosofiske salong, den såkalte coterie holbachique («den holbachske krets») eller café de l’europe. Ifølge Antoine-Alexandre Barbier var det Saint-Lambert som sørget for at Holbachs religionskritiske debutverk, Le christianisme dévoilé («kristendommen avslørt»), ble publisert i Nancy 1761.

Saint-Lambert største suksess, det lange diktet Les saisons (1770), omhandler naturen og livet på landet. Takket være dette diktet fikk han innpass i Académie française.