Hvem daterte Émilie du Châtelet?

Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil, markise du Châtelet, kjent som Émilie du Châtelet (født 17. desember 1706 i Paris, død 10. september 1749) var en fransk matematiker, fysiker og forfatter i opplysningstiden. Hennes beste verk var oversettelse av Isaac Newtons monumentale verk Philosophiæ naturalis principia mathematica, utgitt etter hennes død som er fortsatt standardoversettelsen av boken på fransk. Voltaire, en av hennes elskere, erklærte i et brev til sin venn kong Fredrik II av Preussen at du Châtelet var «en stor mann hvis eneste feil var å være kvinne».

Jean-François de Saint-Lambert (1716–1803) var en fransk militær, filosof, dikter, og forfatter av essays og fabler.

I 1750, etter at både elskerinnen, Émilie du Châtelet og deres nyfødte barn var døde, reiste Saint-Lambert til Paris. Han ble introdusert i byens littærere salonger, der manuskripter av hans verk allerede hadde sirkulert i ti år. Gjennom forfatteren Louise d’Épinay ble han kjent med Rousseau, Grimm, Denis Diderot og Paul Henri Thiry d’Holbach. Han inngikk et forhold til d’Épinays svigerinne Sophie Lalive de Bellegarde rundt 1752, og bodde fra rundt 1760 og livet ut på et gods i nærheten av Paris, i et vennskapelig ménage à trois sammen med Bellegarde og ektemannen hennes.

Saint-Lambert var mangeårig gjest i d'Holbachs filosofiske salong, den såkalte coterie holbachique («den holbachske krets») eller café de l’europe. Ifølge Antoine-Alexandre Barbier var det Saint-Lambert som sørget for at Holbachs religionskritiske debutverk, Le christianisme dévoilé («kristendommen avslørt»), ble publisert i Nancy 1761.

Saint-Lambert største suksess, det lange diktet Les saisons (1770), omhandler naturen og livet på landet. Takket være dette diktet fikk han innpass i Académie française.

François-Marie Arouet (1694–1778), kjent som Voltaire, var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.

Voltaire var en produktiv forfatter og skrev verker i bortimot hver eneste litterære form og sjangre, inkludert skuespill, poesi, romaner, essayer, historiske og vitenskapelige verker, mer enn 20 000 brev og mer enn 2000 bøker og pamfletter. Han var frimodig talsmann for sosiale reformer, til tross for sensurlover og harde straffer for de som brøt lovene. Som en satirisk polemiker benyttet han hyppige sine skrifter og bøker for å kritisere den katolske kirkens dogmer og franske institusjoner i sin samtid. Han var en ledende representant for deisme, en tenkning som hevdet at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke styrer verden.

Voltaire var en av flere kjente forfattere i opplysningstiden, sammen med blant annet Charles Montesquieu, John Locke og Jean-Jacques Rousseau, som påvirket andre betydelige tenkere som igjen hadde innflytelse på både den franske som den amerikanske revolusjon.