Hvem daterte Françoise Giroud?

Léa France Gourdji, dite Françoise Giroud, née le 21 septembre 1916 à Lausanne en Suisse et morte le 19 janvier 2003 à Neuilly-sur-Seine, est une journaliste, écrivaine et femme politique française.

Son pseudonyme de Françoise « Giroud », quasi anagramme de Gourdji que lui avait inventé Maurice Diamant-Berger pour travailler à la radio vers 1938, devient officiellement son nom par un décret paru au Journal officiel le 12 juillet 1964.

Vice-présidente du Parti radical et de l'UDF, elle est deux fois secrétaire d’État et est une personnalité majeure de la presse française.

Jean-Jacques Servan-Schreiber (født 13. februar 1924, død 7. november 2006) var en fransk journalist og politiker. Han ble ofte bare benevnt JJSS.

Servan-Schreiber ble allerede i 1948 som nyutdannet ingeniør fascinert av journalistikk og skribentvirksomhet, og han ble hentet inn på den relativt nyetablerte Le Monde som redaktør av utenlandsstoffet.

Han så tidlig behovet for avkolonisering av den tredje verden og skrev flittig om dette. På den bakgrunn kom han i kontakt med den venstreorienterte politiker Pierre Mendès-France som han kom til å støtte i dennes kamp for å komme til regjeringsmakten. Til dette formålet etablerte JJSS Frankrikes første nyhetsukemagasin, Le Express modellert over det amerikanske Time Magazine.

På L'Express skulle en rekke store franske skribenter komme til å boltre seg, herunder Jean-Paul Sartre og Albert Camus, og under president Charles de Gaulle var bladet det viktigste organ for opposisjonen.

Da de Gaulle trådte tilbake, gikk JJSS inn i egentlig politikk, hvor han ble leder av Parti radical. Han oppnådde å bli reformminister under Valéry Giscard d'Estaing, men trakk seg etter bare to uker i posten på grunn av uenigheter med statsminister Jacques Chirac.

I 1977 solgte han L'Express for å vie seg til politikk, men han manglet nå magasinet som talerør, og da han stilte som kandidat til det første direkte valg til Europaparlamentet i 1979 ble det en fiasko som fikk JJSS til å trekke seg fra politikk. I stedet skrev han en bok om Japans suksess med bruk av informasjonsteknologi, og han bodde i en overgangsperiode i USA, hvor han arbeidet ved Carnegie Mellon Universitys internasjonale relasjoner. Sine siste år brukte han på å skrive bøker, blant andet en selvbiografi.