Hvem daterte ?

Karl VII av Frankrike (Charles VII) (født 22. februar 1403, død 22. juli 1461), med tilnavnene «den seierrike» (le Victorieux) og «den veltjente» (le Bien-Servi), var konge av Frankrike fra 1422 og til sin død, selv om hans krav på tronen i utgangspunktet ble utfordret av Henrik VI av England.

Han var sønn av Karl VI, og dermed medlem av huset Valois. I utgangspunktet sto hans krav på tronen svakt siden engelskmennene okkuperte Nord-Frankrike, inkludert Paris. Etter at han med Jeanne d’Arcs hjelp ble kronet i Reims i 1429 fikk hans etter hvert overtaket og lyktes med å drive engelskmennene ut av Frankrike. Den siste delen av hans regjeringstid var preget av striden med sønnen hans, den senere Ludvig XI.

Francis II (Breton: Frañsez II, French: François II) (23 June 1433 – 9 September 1488) was Duke of Brittany from 1458 to his death. He was the grandson of John IV, Duke of Brittany. A recurring theme in Francis' life would be his quest to maintain the quasi-independence of Brittany from France. As such, his reign was characterized by conflicts with King Louis XI of France and with his daughter, Anne of France, who served as regent during the minority of her brother, King Charles VIII. The armed and unarmed conflicts from 1465 to 1477 and 1484–1488 have been called the "War of the Public Weal" and the Mad War (la Guerre Folle), respectively.