Hvem daterte Aemilia Lepida (forlovet med Claudius)?

For andre kvinner med dette navn, se Aemilia Lepida.

Aemilia Lepida (født 5 f.Kr., død ca 43 e.Kr.) var en nobel romersk kvinne og oversøster. Hun var eldste datter og det førstefødte barnet til Julia den yngre (den første datterdatteren til keiser Augustus) og konsul Lucius Aemilius Paullus (bror av triumvir Marcus Aemilius Lepidus). Hennes far var av en fremstående og gammel patrisisk familie. Aemilia Lepida hadde en yngre bror ved navn Marcus Aemilius Lepidus (6-39) som var gift med Caligulas søster Julia Drusilla og som døde i Caligula's regjeringstid.

I sine yngre år ble Lepida forlovet med Claudius, men hennes foreldre falt i unåde hos Augustus, og keiseren opphevet forlovelsen. I år 8 ble hennes mor Julia den yngre (også kalt Vipsania Julia) sendt i eksil for utroskap, på samme måte som sin mor Julia. Hennes far Lucius ble henrettet i år 14 for å ha deltatt i en sammensvergelse mot Augustus.

Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54. Han var av det Julio-Claudiske dynasti, og var sønn av Drusus og Antonia den yngre. Han var født i Lugdunum i Gallia, og var første romerske keiser født utenfor Italia. Som ung var han sykelig, haltet og hadde dårlig hørsel. Derfor var han ekskludert fra familien og fra offisielle verv, fram til han delte stillingen som konsul med sin nevø Caligula fra år 37. Claudius' skrøpelighet berget ham trolig gjennom utrenskningene som foregikk både under Tiberius og Caligula, da hans potensielle fiender ikke anså ham som noen trussel. At han overlevde disse, muliggjorde at han ble utropt til keiser av Pretorianergarden etter at Caligula var blitt henrettet, på et tidspunkt hvor han var siste gjenlevende av voksne mannlige medlemmer av familien.

Til tross for manglende erfaring, viste Claudius seg å være en dyktig og effektiv administrator. Han var også en ambisiøs byggherre som fikk bygget mange nye veier, akvedukter og kanaler over hele imperiet. I sin regjeringstid erobret Claudius Thrakia, Noricum, Pamfylia, Lykia og Judea, og påbegynte den romerske ekspansjonen i Britannia. Hans personlige interesse for lovgivning fikk ham til å presidere ved rettssaker og til å utstede opptil tjue edikt på en dag. Han ble imidlertid ansett som sårbar gjennom hele sin regjeringstid, og da spesielt av det romerske aristokratiet. Claudius ble stadig tvunget til å befeste sin stilling med makt, noe som medførte døden for mange av senatorene. Disse hendelsene skadet hans renommé blant antikkens historieskrivere, selv om historikere i nyere tid har revurdert noe av bildet. Etter hans død i 54 etterfulgte adoptivsønnen Nero ham på tronen.