Hvem daterte Edvard IV av England?

Edvard IV (født 28. april 1442, død 9. april 1483) var konge av England fra 4. mars 1461 til sin død, med unntak av noen måneder i 1470 og 1471 hvor Henrik VI ble gjeninnsatt på tronen. Han kom på tronen som en følge av rosekrigene, og var konge gjennom størsteparten av krigsperioden. Edvard var den første fra huset York på den engelske tronen. Den første halvdelen av hans styre var preget av volden som følge av rosekrigene, men han vant over utfordringen fra huset Lancaster og vant tronen i slaget ved Tewkesbury i 1471 og kom til styre som konge i en fredelige tid fram til sin brå død. Før han ble konge var han hertug av York, jarl av March, jarl av Cambridge og jarl av Ulster.

Edvard var sønn av Richard Plantagenet, 3. hertug av York, som var den ledende yorkisten i den dynastiske striden mot huset Lancaster under rosekrigen som begynte i 1455. Da Richard Plantagenet ble drept i slaget ved Wakefield i 1460, arvet Edvard hans krav til den engelske tronen. Med støtte fra den mektige Richard Neville, jarl av Warwick, kjent som «kongemakeren», beseiret Edvard huset Lancaster i en rekke med kamper, og som kulminerte i slaget ved Towton. Da Lancaster-kongen Henrik VI ble styrtet, ble Edvard kronet som konge. Warwick trodde han fortsatt kunne kontrollere kongen, men mens han forhandlet om et utenlandsk ekteskap for kongen, giftet Edvard seg i hemmelighet med Elizabeth Woodville, en borgerlig kvinne. Den rasende Warwick allierte seg med kongens bror, George, hertug av Clarence, og begge gjorde opprør mot Edvard, noe som endte med at begge ble drept.

Elizabeth Lucy, also known as Lady Lucy, Lady Elizabeth, and Elizabeth Wayte, daughter of Thomas Wayte of Hamptonshire, (born ca. 1445) was the possible mistress of King Edward IV of England, and possible mother of several children by him, including Arthur Plantagenet, 1st Viscount Lisle. Arthur was known in his youth as Arthur Wayte. He was elevated to the title, Viscount Lisle, by Henry VII.

Elizabeth « Jane » Shore (1445 environ - 1527 environ) est l'une des nombreuses maîtresses du roi Édouard IV, la première des trois qu'il décrit respectivement comme « la plus gaie, la plus rusée et la plus sainte des catins du royaume » ; elle deviendra plus tard une courtisane, auprès d'autres nobles seigneurs.

Selon la légende, c'est elle qui obtient de conserver une grande partie des biens et moyens attribués par Henri VI au Collège d'Eton, lorsqu'il est déposé par Édouard IV, et que ce dernier veut reprendre la plupart des trésors octroyés au Collège d'Eton par son prédécesseur.

Eleanor Talbot (1435 circa – 1468) fu l'amante (o sposa segreta) del re d'Inghilterra, Edoardo IV, dal 1461 al 1464.