Hvem daterte Elisabeth of Wied?

Elisabeth of Wied (Pauline Elisabeth Ottilie Luise; 29 December 1843 – 2 March [O.S. 18 February] 1916) was the first Queen of Romania as the wife of King Carol I from 15 March 1881 to 27 September 1914. She had been the princess consort of Romania since her marriage to then-Prince Carol on 15 November 1869.

Elisabeth was born into a German noble family. She was briefly considered as a potential bride for the future British king Edward VII, but Edward rejected her. Elisabeth married Prince Carol of Romania in 1869. Their only child, Princess Maria, died aged three in 1874, and Elisabeth never fully recovered from the loss of her daughter. When Romania became a kingdom in 1881, Elisabeth became queen, and she was crowned together with Carol that same year.

Elisabeth was a prolific writer under the name Carmen Sylva.

Edvard VII, på engelsk skrevet Edward VII, (Albert Edvard, før han ble konge kalt Albert, privat Bertie; født 9. november 1841, død 6. mai 1910) var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland og keiser av India fra 22. januar 1901 og til sin død i 1910.

Som den eldste sønn av dronning Victoria og prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha var Edvard i slekt med kongehusene over hele Europa. Før han overtok tronen var han tronarving og holdt tittelen fyrste av Wales lengre enn noen av sine forgjengere. I løpet av morens lange regjeringstid var han i stor grad ekskludert fra politisk makt, og kom til å personifisere den fasjonable og makelige samfunnseliten. Han reiste gjennom hele Storbritannia for å utføre seremonielle plikter og representerte Storbritannia ved utenlandsbesøk. Hans reiser til Nord-Amerika i 1860 og til det indiske subkontinent i 1875 var populære og en suksess, men til tross for offentlig anerkjennelse, kom hans rykte som en playboyprins til å forsure hans forhold til dronningen.

Som konge spilte Edvard en rolle i moderniseringen av den britiske krigsmarinen og den britiske hæren etter boerkrigen. Han gjeninnførte tradisjonelle seremonier som offentlige framvisninger og utvidet rekken av folk som de kongelige sosialiserte med. Han fostret gode forhold mellom Storbritannia og andre europeiske land, særlig Frankrike, noe som gjorde at han ble omtalt som Peacemaker, «fredsmakeren», men hans forhold til sin nevø, den tyske keiser Vilhelm II var til gjengjeld dårlig. Edvardiansk tid, som dekket Edvards periode på tronen og har navn etter ham, sammenfalt med et nytt århundre og innebar betydelige endringer i teknologi og i samfunnet, inkludert dampturbinen og framveksten av sosialisme som politisk kraft. Han døde i 1910 midt i en konstitusjonell krise som ble løst det påfølgende året med loven om parlamentet av 1911 som begrenset makten til det ikke-valgte House of Lords, det britiske overhuset.

Den norske monarken er direkte etterkommer av kong Edvard VII. Kongens datter Maud (1869–1938) giftet seg med sin fetter, den danske prins Carl (1872–1957), og fikk med ham sønnen Alexander i 1903. Den vesle familien kom til det selvstendige Norge etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905, og ble kong Haakon VII, dronning Maud og kronprins Olav. Kronprinsen, den seinere kong Olav V (1903–1991), fikk selv tre barn, deriblant kronprins Harald i 1937. Edward VII av Storbritannia er dermed kong Harald Vs oldefar, og dronning Viktoria er kronprins Haakons tipptippoldemor.