Hvem daterte George Sand?

Amantine Lucile Aurore Dupin de Francueil (French: [amɑ̃tin lysil oʁɔʁ dypɛ̃]; 1 July 1804 – 8 June 1876), best known by her pen name George Sand (French: [ʒɔʁʒ(ə) sɑ̃d]), was a French novelist, memoirist and journalist. Being more renowned than either Victor Hugo or Honoré de Balzac in Britain in the 1830s and 1840s, Sand is recognised as one of the most notable writers of the European Romantic era. She has more than 50 volumes of various works to her credit, including tales, plays and political texts, alongside her 70 novels.

Like her great-grandmother, Louise Dupin, whom she admired, George Sand advocated for women's rights and passion, criticized the institution of marriage, and fought against the prejudices of a conservative society. She was considered scandalous because of her turbulent love life, her adoption of masculine clothing, and her masculine pseudonym.

Victor Borie, né le 11 septembre 1818 à Tulle et mort le 6 juillet 1880 à Paris 6^e, est un journaliste français.

Jean Pierre Félicien Mallefille (May 3, 1813 – November 24, 1868) was a French novelist and playwright.

Mallefille was born in Mauritius. He wrote a number of plays, including Glenarvon (1835), Les sept enfants de Lara (1836), Le cœur et la dot (1852), and Les sceptiques (1867), as well as two comedies, and two novels, Le collier (1845) and La confession du Gaucho (1868). A farce of his, Les deux veuves, later formed the basis of the libretto for Bedřich Smetana's opera The Two Widows.

He also wrote a scenario in French that was to have been the basis of a libretto for the opera Sardanapalo by Franz Liszt, but delivered it so late that Liszt, angered at his unreliability, had commissioned an Italian libretto from another writer; in the end the opera was never completed.

Mallefille also had a relationship with George Sand.

Alfred de Musset (1810–1857) var en fransk forfatter, poet og dramatiker. Han regnes for å være en av de fremste blant de franske romantikerne. Sammen med sin poesi er han kjent for å ha skrevet den selvbiografiske La Confession d'un enfant du siècle («Bekjennelser av et barn i århundret») i 1836.

Prosper Mérimée​ (París, 28 de septiembre de 1803-Cannes, 23 de septiembre de 1870) fue un escritor, historiador y arqueólogo francés. Es autor de la novela corta Carmen, que sería inmortalizada en la famosa ópera homónima de Georges Bizet.

Alexandre Manceau, né à Trappes le 3 mai 1817 et mort à Palaiseau le 21 août 1865, est un graveur et auteur dramatique français.

Leonard Sylvain Jules Sandeau (født 19. februar 1811, død 24. april 1883) var en fransk romanforfatter. Han var medlem av det franske akademi, og er kjent for sitt forhold til forfatteren George Sand.

Louis-Chrysostome Michel, dit Michel de Bourges, né à Pourrières (Var) en 1797 et mort à Montpellier en 1853, est un avocat et homme politique français.

Fryderyk Franciszek Chopin (Frédéric François Chopin; døpenavn Fryderyk Franciszek Szopen) (født 22. februar eller 1. mars 1810 i Żelazowa Wola, Hertugdømmet Warszawa, død 17. oktober 1849 i Paris) var en polsk pianist, musikkpedagog og komponist fra musikkens tidlige romantikk. Han er en av de mest innflytelsesrike og populære klaverkomponistene fra 1800-tallet, og regnes som den mest betydningsfulle figuren i Polens musikkhistorie.

2. november 1830 forlot den tyve år gamle Chopin Warszawa og reiste til Wien. Få uker senere brøt den polske novemberoppstanden ut, og den påfølgende russiske undertrykkelsen av Polen førte til at Chopin slo seg ned i Paris hvor han virket det meste av sitt liv. Her levde han godt som pianolærer, komponist, og ved å gi et lite antall eksklusive konserter. Selv om han var en stor Polen-patriot hele livet, brukte han det franske navnet som han er mest kjent under, og for å unngå å måtte bruke russiske dokumenter tok han fransk statsborgerskap.

Chopin komponerte nesten utelukkende for piano solo. Stykkene er teknisk vanskelige, men Chopin la likevel hovedvekten på musikkens poesi, dybde og nyanser. Chopin skapte musikalske former som instrumentale ballader og fornyet formene pianosonate, masurka, vals, nocturne, polonaise, étude, impromptu og prélude.