Hvem daterte Grace Elliott?

Grace Dalrymple Elliott (født 1754 i Edinburgh i Skottland, død 1823 i Ville d'Avray i Frankrike) var en skotsk prostituert. Hun var kjent for sine forhold til mange av samtidens berømte menn og makthavere, fremst den kongelige franske hertug Filip av Orléans. Hun ble arrestert av Robespierres regime under den franske revolusjon og forfattet memoarer om sine opplevelser under revolusjonen, Ma Vie Sous La Révolution, som ble publisert posthumt i 1859.

Ludvig Filip II av Orléans (Louis Philippe Joseph d'Orléans) (født 13. april 1747 i Saint-Cloud, død 6. november 1793) var en fransk prins, sønn av Ludvig Filip I av Orléans og Louise Henriette av Bourbon. Han var tippoldesønn av Filip I av Orléans, som var den yngre broren til Ludvig XIV.

Han giftet seg med Louise Marie Adélaïde de Bourbon 6. juni 1769 i Versailles. De ble foreldre til blant annet kong Ludvig Filip I av Frankrike.

I 1785 etterfulgte han sin far som hertug av Orléans. Fra sin far arvet han i tillegg titlene hertug av Nemours og prins av Joinville. Han var for øvrig lenge et fremtredende medlem av frimurerlosjen.

Han gjorde seg bemerket ved at han deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen. Han ble sendt i eksil for en tid da han motarbeidet kongen og dronningen.

Han støttet opp om den franske revolusjonen og ble medlem av Jakobinerklubben. I denne periode var han kjent som Philippe Égalité (Filip likhet) eller Citoyen Égalité (Borger likhet). Men han kom til sist på kant med regimet og ble henrettet.

Georg IV August Fredrik (engelsk George Augustus Frederick, tysk Georg IV August Friedrich (født 12. august 1762 i St. James's Palace, død 26. juni 1830 i Windsor Castle) var prinsregent i 1811–1820 og konge av Storbritannia og Irland og Hannover fra 1820 til 1830. Han var medlem av det tyske fyrstehuset Hannover.

Han var eldste sønn av Georg III av Storbritannia, Irland og Hannover og Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz og styrte fra 1811 som prinsregent på bakgrunn av sin fars sinnssykdom. Hans regentskap (engelsk: regency) ga navn til perioden, dens arkitektur og dens moter. Georg IV fikk arkitekten John Nash til å bygge Royal Pavilion i Brighton og ombygge Buckingham Palace, samt Jeffry Wyattville til å gjenreise Windsor-slottet.

I hemmelighet hadde han giftet seg med en katolikk, Maria Fitzherbert, i 1785. I 1795 giftet han seg offisielt med Caroline av Braunschweig, som han forgjeves prøvde å skille seg fra etter å ha blitt konge i 1820. (Caroline døde i 1821.) Deres eneste barn, den 21-årige prinsesse Charlotte, døde etter selv å ha satt et dødfødt barn til verden i 1817.

Georg IV ble den mest forhatte av Hannover-kongene. Befolkningen hatet ham for å leve i luksus og overflod på en tid da jevne folk sultet på grunn av krigen med Frankrike, og det var oppløp i gatene etter brød. Georg selv var smellfet, men fikk likevel dikteren Leigh Hunt idømt en bot på 500 pund og fengslet i to år for å ha kalt kongen «en feit adonis på 50».

Da Georg IV døde i 1830, ble han etterfulgt på tronen av sin yngre bror Vilhelm.

Arthur Annesley, 1st Earl of Mountnorris FRS (7 August 1744 – 4 July 1816) was an Irish peer.

He was the son of Richard Annesley, 6th Earl of Anglesey, and Juliana Donovan, Countess of Anglesey, who belonged to the junior sept of the O'Donovans of Clan Loughlin, the Donovans of Ballymore in County Wexford. She was initially rumoured to be of lower birth, the ancient pedigrees of some Irish families not being widely known in the English-speaking world at that time, and hers deriving from a remote region of Ireland, the Barony of Carbery. Countess Juliana was the great-great-great-granddaughter of Donel Oge na Cartan O'Donovan, the 1st Lord of Clan Loughlin to hold his territories from the Crown, from 1616 (see surrender and regrant).

He succeeded to the title of 6th Baron Altham, of Altham, in County Cork, and to the title of 8th Viscount Valentia upon his father's death on 14 February 1761.

On 22 April 1771, the House of Lords decided that his claim to his father's English titles was not valid, and that therefore these titles had become extinct on his father's death in 1761. He was created 1st Earl of Mountnorris [Ireland] on 3 December 1793.