Hvem daterte Hendrickje Stoffels?

Hendrickje Stoffels (født 1626, død juli 1663) var Rembrandts husholderske og partner. Hun ble ansatt som Rembrandts husholderske og sykepleier for Rembrandts sønn Titus etter tapet av konen Saskia ca. i år 1649.

Stoffels ble født og oppvokst i byen Bredevoort i 1626. I juli 1646 døde faren, Stoffel Stoffelse, og Stoffels reiste derfor til Amsterdam, i 1646 eller 1647. I 1647 ble hun ansatt hos Rembrandt, først som husholderske, senere som hans elskerinne og modell. Man antar at hun har stått modell for flere av hans malerier.

I 1654 måtte hun stå for kirkerådet for å «leve i synd» med Rembrandt, gravid med hans datter. Rembrandt ønsket ikke å gifte seg med henne siden han da ville miste arven etter sin første kone Saskia van Uylenburgh, og han allerede hadde økonomiske problemer. Senere startet Stoffels sammen Rembrandts sønn Titus en forhandlingsvirksomhet med Rembrandts malerier.

Stoffels døde av pest ved en epidemi i 1663, og ble begravet i Westerkerk i Amsterdam den 24. juli samme år.

Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606–1669) var en nederlandsk maler, tegner og grafiker. Han betraktes som en av barokkens mest sentrale skikkelser, og den viktigste nederlandske maleren på 1600-tallet. Ved siden av at han er kjent for sine mange malerier, var han også en svært dyktig tegner og grafiker.

Rembrandts kunstproduksjon kom i en epoke som kunsthistorikere kaller den nederlandske gullalderen, preget av stor materiell rikdom og kulturelle og kunstneriske prestasjoner, på mange vis antitesen til barokkstilen som dominerte Europa. Hollandsk gullaldermaleri var meget mangfoldig og nyskapende, og Rembrandts bidrag er generelt betraktet som en av de mest betydningsfulle innenfor hollandsk kunsthistorie, og samtidig en av de største malerne i europeisk kunsthistorie.

Etter å ha oppnådd suksess i ungdommen som portrettmaler ble Rembrandts senere år preget av personlige tragedier og finansiell motgang. Likevel var hans kunstrykk og malerier populære gjennom hele hans levetid, hans omdømme som kunstner forble høyt verdsatt og i tyve år underviste og preget han mange betydningsfulle nederlandske malere. Rembrandts største kreative triumfer var vist særlig i hans portretter av hans samtidige, selvportretter og illustrasjoner av scener fra Bibelen. Hans selvportretter utgjør en særegen og intim biografi hvor kunstneren har undersøkt refleksjonen av seg selv uten forfengelighet og med den ytterste oppriktighet.

I sine malerier og trykk har han vist sin kunnskap i klassisk ikonografi som han har modellert til innpasses kravene til hans egen erfaring, således er dramatiseringen av en bibelsk scene formet av Rembrandts egen kunnskap og opplevelse av den spesifikke teksten, hans forståelse av klassisk komposisjon, og hans observasjon av Amsterdams jødiske befolkning. På grunn av hans empati for den menneskelige tilstand har han blitt noe pompøst karakterisert som «en av de største sivilisasjonsprofeter» av den britiske kunsthistorikeren Kenneth Clark.