Hvem daterte Hernán Cortés?

Hernán Cortés de Monroy y Pizarro Altamirano, marki av Valle de Oaxaca, (1485–1547) var en conquistador som erobret Mexico for Spania. Han ledet en ekspedisjon som forårsaket aztekerrikets fall og koloniserte store deler av det som nå er Mexico, formelt for dronning Johanna av Castilla, men i realiteten for Castillas kong Karl I, på begynnelsen av 1500-tallet. Cortés var en del av generasjonen av spanske conquistadorer som begynte den første fasen av Spanias kolonisering av Amerika.

Han ble født i Medellín, i en familie av lavere adelsfolk. Cortés valgte å søke eventyr og rikdom i «Den nye verden». Han dro til Hispaniola og senere til Cuba, hvor han fikk en encomienda (et landområde med rett til å bruke den lokale befolkning som arbeidskraft). I en kort tid fungerte han som alcalde (magistrat) i den andre spanske byen som ble grunnlagt på øya. I 1519 ble han valgt som kaptein for den tredje ekspedisjonen til fastlandet, en ekspedisjon som han delvis finansierte selv. Hans fiendskap med guvernøren på Cuba, Diego Velázquez de Cuéllar, resulterte i tilbakekallingen av ekspedisjonen i det siste øyeblikk, en ordre som Cortés ignorerte.

Cortés ankom Vera Cruz i 1519 med 521 menn, og var kun 200 km fra aztekernes hovedstad, Tenochtitlan. Da han ankom, trodde de innfødte at han var en hjemvendt gud, fordi de hadde profetier om at guden Quetzalcoatl skulle ankomme over sjøen dette året, og at han skulle være blekhudet og med skjegg. For spanjolene var dette til stor nytte. Da aztekerne endelig skjønte at de ikke var guder, var det for sent. Det oppstod en blodig krig, der en stor del av aztekerne ble drept. Byen ble lagt i ruiner, og gjenoppbygget til det som i dag kalles Mexico by.

En av nøklene til Cortés suksess var en vellykket strategi der han allierte seg med noen urbefolkninger mot andre. Han brukte også en innfødt kvinne, Doña Marina, som tolk. Hun bar senere fram hans første sønn. Da guvernøren på Cuba sendte en straffeekspedisjon for å arrestere Cortés, kjempet han mot den og vant, og han brukte de ekstra troppene som forsterkninger. Cortés skrev brev direkte til kongen og ba om å bli anerkjent for sine suksesser i stedet for å bli straffet for mytteri. Etter at han styrtet aztekerriket ble Cortés tildelt tittelen marqués del Valle de Oaxaca, mens den mer prestisjefylte tittelen visekonge ble gitt til en høyere adelsmann, Antonio de Mendoza.

I 1541 returnerte Cortés til Spania, hvor han døde seks år senere av naturlige årsaker som en bitter mann.

På grunn av Cortés kontroversielle handlinger og mangelen på pålitelige kilder om ham, er det vanskelig å beskrive personligheten eller motivasjonen hans. Tidlig omtale av conquistadorene la ikke grunnlag for noen grundig undersøkelse av Cortés. Senere revurdering av conquistadorene i sammenheng med moderne anti-koloniale følelser har gjort lite for å forbedre forståelsen av ham. Som et resultat av disse historiske trendene har beskrivelser av Cortés en tendens til å være forenklet, og enten fordømmende eller idealiserende.

Malinche (født 1496 eller 1505, død 1529), også kjent som Malintzin, Malinalli eller Doña Marina, var en aztekisk kvinne som hjalp Hernán Cortés som tolk under den spanske erobringen av Aztekerriket 1519.

Hun var som ung blitt solgt som slave til mayaene i Tabasco på grunn av intriger blant den aztekiske adelen. Da den spanske ekspedisjonen ankom Tabasco i 1519, utløste det en væpnet konflikt mellom de lokale mayaene og spanjolene. Kamphandlingene førte til at mayaene ba om fred, og under fredsforhandlingene overbragte mayaene spanjolene 20 unge kvinner som tegn på vennskap. Blant kvinnene var Malinche. På grunn av sin bakgrunn snakket hun både maya og nahuatl, aztekernes språk. I Hernán Cortés sitt mannskap befant det seg en mann ved navn Aguilar som hadde vært fange hos mayaene i 8 år på Yucatanhalvøya etter et forlis. Hernán Cortés fikk kjøpt ham fri ved sin ankomst dit. Aguilar snakket maya, og ble satt til å lære Malinche spansk. Malinche var en lærevillig elev. Etter kort tid snakket hun godt spansk, og under invasjonen av Aztekerriket var hun sammen med Aguilar alltid ved Cortés sin side og oversatte det som ble sagt mellom språkene, fra spansk til aztekisk og fra aztekisk til spansk, med støtte fra Aguilar. Hun forklarte også Cortés hvordan aztekerne tenkte, og sørget for at budskapet Cortés ønsket å få fram ble formidlet slik at det fikk den ønskede virkning. Det var klart at Malinche identifiserte seg mer med spanjolene enn med aztekerne. Man antar at den traumatiske hendelsen med at hun ble solgt som slave til mayaene av sine egne noen år tidligere muligens skapte en avstand til sitt eget folk. Hun fikk stor betydning for spanjolenes raske og effektive erobring av Aztekerriket, ettersom Cortés hele tiden gjennom Malinche var oppdatert om aztekernes tanker og hensikter, mens aztekerne selv kunne holdes i mørke.

Malinche ble æret av den spanske erobringsmakten og fikk tittelen Doña Marina, og ble også beundret og vist ærefrykt av den indianske befolkning. I mange år var hun Hernán Cortés sin elskerinne, og fødte ham en sønn som fikk høy status i Mexico by. Doña Marina selv døde tidlig av sykdom, på samme måte som over 85 % av befolkningen, som følge av de nye sykdommene europeerne bragte med seg.

I dagens Mexico blir Malinche sett på som en forræder mot sitt eget folk, og har mistet den heltestatus hun hadde til langt ut på 1800-tallet. I dag er en stor majoritet av befolkningen mestiser, og de identifiserer seg med de stolte aztekerne. Med innføring av demokrati er det ikke lenger den spanske overklassen som har definisjonsmakten, men mestisene.

Doña Isabel Moctezuma (born Tecuichpoch Ichcaxochitzin; 1509/1510 – 1550/1551) was a daughter of the Aztec ruler Moctezuma II. She was the consort of Atlixcatzin, a tlacateccatl, and of the Aztec emperors Cuitlahuac, and Cuauhtemoc and as such the last Aztec empress. After the Spanish conquest, Doña Isabel was recognized as Moctezuma's legitimate heir, and became one of the indigenous Mexicans granted an encomienda. Among the others were her half-sister Marina (or Leonor) Moctezuma, and Juan Sánchez, an Indian governor in Oaxaca.

Isabel was married to one tlacateccatl, two Aztec emperors and three Spaniards, and widowed five times. She had a daughter out of wedlock whom she refused to recognize, Leonor Cortés Moctezuma, with conquistador Hernán Cortés. Her sons founded a line of Spanish nobility. The title of Duke of Moctezuma de Tultengo descends from her brother, and still exists.