Hvem daterte Hierocles?

Hierocles (Greek: Ἱεροκλῆς, late 2nd century – 222 AD) was a favourite and lover of the Roman Emperor Elagabalus.

Most of the descriptions of his life are given by Cassius Dio and the Historia Augusta. Hierocles was from Caria in Anatolia, and was at some point enslaved, later becoming a charioteer in the service of Elagabalus. Initially, he was a lover and student of another charioteer named Gordius.

Elagabalus was said to have been captivated by the blond and youthful Hierocles when the athlete fell in front of him during a chariot race. The Emperor made him his lover and husband and, as a consequence, Hierocles was alleged to have gained significant political influence, allegedly having more power than the emperor himself.

Additionally, Hierocles' mother, a slave, was promoted to be equal among wives of ex-consuls. Hierocles is said to have drugged the athlete Aurelius Zoticus with a drug that "abated the other's manly prowess." After Zoticus was unable to secure an erection, Elagabalus had him exiled from Rome. This later saved the athlete's life as he was not executed with the members of the court in 222.

After Elagabalus granted Hierocles his freedom, he wanted Hierocles to be declared caesar, against the opposition of his grandmother, Julia Maesa. Allegedly, Elagabalus' partiality towards Hierocles, coupled with his eccentricities, such as delighting in being physically reprimanded by him, were the principal reasons he lost the support of the Praetorian Guard, which led to his death.

Elagabalus, when threatened with death by the Praetorian Guard, reported to have said, "Grant me this one man, whatever you may have been pleased to suspect about him, or else slay me," in regards to Hierocles. This postponed his assassination to 222 AD, after which Hierocles and many other members of the emperor's court, including Elagabalus's mother Julia Soaemias, were also killed.

Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; ca. 203–222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222. Han tilhørte slekten det severanske dynasti, men var syrisk på morssiden, sønn av Julia Soaemias og Sextus Varius Marcellus. Tidlig i sin ungdom fungerte han som prest for solguden El-Gabal, som ble romanisert som Elagabalus Sol Invictus, i sin hjemby Emesa (dagens Homs). Da han ble keiser tok han navnet Marcus Aurelius Antoninus Augustus; navnet Elagabalus/Heliogabalus ble først benyttet etter at han var død.

I år 217 ble keiser Caracalla myrdet og erstattet av hans pretorianer-prefekt Marcus Opellius Macrinus. Caracallas tante på morssiden, Julia Maesa, klarte å få satt i gang et opprør i den tredje legion for å få sitt eldste barnebarn Heliogabalus erklært som keiser i hans sted. Macrinus ble beseiret den 8. juni 218 i slaget ved Antiokia, da Heliogabalus, knapt fjorten år gammel, ble keiser og innledet et keiserdømme som ble preget av omfattende kontroverser.

Heliogabalus viste manglende respekt for romerske religiøse tradisjoner og seksuelle tabuer. Han erstattet det tradisjonelle overhodet i den romerske gudeverden, Jupiter, med en mindre gud, Deus Sol Invictus (på gresk Helios, derav hans greske navn Heliogabalos) og tvang ledende medlemmer av Romas regjering til å delta i religiøse ritualer som feiret denne guddommen, personlig ledet av ham. Heliogabalus giftet seg hele fem ganger, øste fordeler på hoffmenn som skal ha vært hans homoseksuelle elskere, fikk laget en slags prompepute ved middagsfester og det ble sagt at han prostituerte seg selv i det keiserlige palass. Hans antatte oppførsel skal ha opprørt pretorianergarden, senatet og folk flest.

Midt i en voksende opposisjon ble Heliogabalus, kun 18 år gammel, myrdet og erstattet av sin fetter Alexander Severus den 11. mars 222, i en konspirasjon som ble ledet av hans bestemor, Julia Maesa, og misfornøyde medlemmer av pretorianergarden.

Heliogabalus fikk et rykte blant sine samtidige for eksentrisk oppførsel, dekadanse og fanatisme, men som var like unormal og overdrevet som hans etterfølgere og politiske rivaler. Dette var høyst sannsynlig en propaganda som ble videreført, og resulterte i at han hos de tidlige historikere ble betraktet som den mest foraktelige av alle romerske keisere. Eksempelvis skrev Edward Gibbon at Heliogabalus «overga seg til de simpleste gleder og uregjerlige raseri». «Navnet Heliogabalus er merket i historien over alle andre» grunnet hans «unevnelig vemmelige liv», skrev den tyske historikeren B.G. Niebuhr.