Hvem daterte Hierocles?

Hierocles (finales del siglo II-222) fue el amante favorito del emperador romano Heliogábalo. Provenía de Caria y en algún momento fue esclavizado y se convirtió en auriga al servicio de Heliogábalo, tras ser alumno de otro auriga llamado Gordius.​ Heliogábalo consideraba al rubio​ Hierocles como su esposo y se le atribuye el haber dicho:​

Heliogábalo intentó, sin éxito, que declararan César a Hierocles, lo que habría hecho de él el sucesor del emperador. Hierocles fue ejecutado, junto con otros miembros de la corte de Heliogábalo, cuando el emperador fue asesinado en 222.

Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222. Han tilhørte slekten det severanske dynasti, men var syrisk på morssiden, sønn av Julia Soaemias og Sextus Varius Marcellus. Tidlig i sin ungdom fungerte han som prest for solguden El-Gabal, som ble romanisert som Elagabalus Sol Invictus, i sin hjemby Emesa (dagens Homs). Da han ble keiser tok han navnet Marcus Aurelius Antoninus Augustus; navnet Elagabalus/Heliogabalus ble først benyttet etter at han var død.

I år 217 ble keiser Caracalla myrdet og erstattet av hans pretorianer-prefekt Marcus Opellius Macrinus. Caracallas tante på morssiden, Julia Maesa, klarte å få satt i gang et opprør i den tredje legion for å få sitt eldste barnebarn Heliogabalus erklært som keiser i hans sted. Macrinus ble beseiret den 8. juni 218 i slaget ved Antiokia, da Heliogabalus, knapt fjorten år gammel, ble keiser og innledet et keiserdømme som ble preget av omfattende kontroverser.

Heliogabalus viste manglende respekt for romerske religiøse tradisjoner og seksuelle tabuer. Han erstattet det tradisjonelle overhodet i den romerske gudeverden, Jupiter, med en mindre gud, Deus Sol Invictus (på gresk Helios, derav hans greske navn Heliogabalos) og tvang ledende medlemmer av Romas regjering til å delta i religiøse ritualer som feiret denne guddommen, personlig ledet av ham. Heliogabalus giftet seg hele fem ganger, øste fordeler på hoffmenn som skal ha vært hans homoseksuelle elskere, fikk laget en slags prompepute ved middagsfester og det ble sagt at han prostituerte seg selv i det keiserlige palass. Hans antatte oppførsel skal ha opprørt pretorianergarden, senatet og folk flest.

Midt i en voksende opposisjon ble Heliogabalus, kun 18 år gammel, myrdet og erstattet av sin fetter Alexander Severus den 11. mars 222, i en konspirasjon som ble ledet av hans bestemor, Julia Maesa, og misfornøyde medlemmer av pretorianergarden.

Heliogabalus fikk et rykte blant sine samtidige for eksentrisk oppførsel, dekadanse og fanatisme, men som var like unormal og overdrevet som hans etterfølgere og politiske rivaler. Dette var høyst sannsynlig en propaganda som ble videreført, og resulterte i at han hos de tidlige historikere ble betraktet som den mest foraktelige av alle romerske keisere. Eksempelvis skrev Edward Gibbon at Heliogabalus «overga seg til de simpleste gleder og uregjerlige raseri». «Navnet Heliogabalus er merket i historien over alle andre» grunnet hans «unevnelig vemmelige liv», skrev den tyske historikeren B.G. Niebuhr.