Hvem daterte Ingmar Bergman?

Harriet Andersson (født 1932) er en svensk skuespiller.

Harriet Andersson debuterte som skuespiller i 1949 etter å ha gått på Calle Flygares teaterskola, og har siden spilt mer enn hundre roller. Hun er sterkt forbundet med Ingmar Bergmans filmer, og levde med ham et par år. Han var imidlertid gift da de traff hverandre og hun var forlovet med skuespilleren Per Oscarsson. Andersson var senere sammen med Jörn Donner i flere år.

Andersson fikk sitt gjennombrudd som Monika i Bergmans Sommeren med Monika i 1953.

Hun har som skuespiller vunnet flere priser. Hun fikk en Amanda for rollen sin i Høyere enn himmelen (1993). Hun fikk Chaplinprisen 1964 og 1972/73 en Guldbagge for sin rolle i Viskningar och rop, dødsscenen der ble motiv på et frimerke. Hun fikk også prisen Litteris et Artibus. Andersson mottok også en hedersguldbagge under gallaen i 2009.

Liv Johanne Ullmann (født 1938) er en norsk skuespiller, manusforfatter og filmregissør. Hun fikk gjennombruddet sitt i Edith Carlmars komedie Fjols til fjells i 1957, og sin første hovedrolle i Carlmars Ung flukt i 1959. Samtidig begynte hun også å spille i teaterstykker, og fikk gratistimer hos skuespilleren Tore Foss. På 1960-tallet fikk hun flere filmroller, blant annet i Tonny (1962) og Pan (1962). Hun spilte også i teateroppsetninger som Hamlet, Kransen, Peer Gynt, Brand, Kongs-Emnerne, Et dukkehjem, Rosmersholm og Faust. Ullmann var også aktiv i Fjernsynsteatret.

Gjennombruddet utenlands kom med Jan Troells dramafilm Utvandrerne i 1971, og Ullmann har selv erklært rollen høydepunktet i karrieren. Hun vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen. Samarbeidet med den svenske filmregissøren Ingmar Bergman ble også viktig for Ullmanns filmkarrière, og hun spilte i ti av filmene hans i løpet av årene 1966 til 2003. Hun spilte blant annet i filmene Persona (1966), En pasjon (1969), Hviskninger og rop (1972), Ansikt til ansikt (1976), Ormens egg (1977) og Høstsonaten (1978), samt TV-serien Scener fra et ekteskap (1972). Ullmann har også spilt på Broadway og ble nominert til to Tony Awards for stykkene Et dukkehjem (1975) og Anna Christie (1977).

Ullmanns regidebut kom i 1982 med en episode av den kanadiske novellefilm-antologien Love, og i 1995 regisserte hun en av kortfilmene i dokumentarfilmen Lumière og kompani (1995). Den store regidebuten var imidlertid den danske dramafilmen Sofie (1992), og i løpet av karrièren sin har hun også regissert Kristin Lavransdatter (1995), Enskilda samtal (1996), Troløs (2000) og Frøken Julie (2014). Ullmann konkurrerte om Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for Troløs. Hun har også vært regissør for en rekke teateroppsetninger, blant annet av En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2013) og Fortrolige samtaler (2016).

Liv Ullmann har fått tilnavnet «Norges filmdronning», og blir ansett som «en av verdens fremste filmskuespillere». Lars Ole Kristiansen fra filmnettstedet Montages skrev at Ullmann har en «unik evne til å regelrett flå seg selv foran kameraet. Det er nesten som om tid og rom pulveriseres når hun slipper frem sitt indre rovdyr; hinsides bra eller dårlig, hinsides det meste man forbinder med naturalistisk skuespillerkunst. Det blir nesten overvirkelig – en virkelighet så voldsom at den kan være vanskelig å håndtere, vond å svelge for enkelte.» Ullmann har vunnet en rekke hederspriser, blant annet Peer Gynt-prisen og Norsk kulturråds ærespris.

Hun har også selv gitt navn til to priser: Den norske filmfestivalen og Liv Ullmanns ærespris og Liv Ullmann-prisen, en kulturpris Adresseavisen opprettet i 2011. Denne prisen deles ut årlig, og skal gå til utøvere og opphavspersoner innen kultursektoren.