Hvem daterte Karl Aleksander av Lorraine?

Fyrst Karl Aleksander av Lorraine (født 12. desember 1712 i Lunéville, død 4. juli 1780 i Tervuren) var sønn av Leopold Josef, hertug av Lorraine og Élisabeth Charlotte d'Orléans. Da den eldste broren hans Frans I Stefan, hertug av Lorraine, giftet seg med erkehertuginne Maria Teresia, som var datter til keiser Karl VI, gikk Karl Aleksander inn i keiserens tjeneste i 1737.

Under den østerrikske arvefølgekrigen var han en av de øverste østerrikske kommandørene, og han var mest kjent for nederlaget mot Fredrik den store i slaget ved Chotusitzi 1742, og slaget i Hohenfriedberg i 1745. Han ble også slått av Moritz av Sachsen i slaget ved Rocoux i 1746. I januar 1744 giftet han seg med den eneste søsteren til Maria Teresia, erkehertuginne Maria Anna av Østerrike. Paret ble guvernører av de spanske Nederlandene.

Til tross for at Maria Anna døde senere samme året, var Karl guvernør fram til han døde i 1780. Han ble særs populær i sin samtid og ble også stormester av Den tyske orden i 1761. Under syvårskrigen kommanderte han den østerrikske hæren i slaget ved Praha, der han igjen ble slått. Han slo senere en mindre prøyssisk hær i 1757 i slaget ved Breslau, før han igjen gikk på et nederlag for Fredrik II i slaget ved Leuthen. Etter dette siste nederlaget ble Karl erstattet av Leopold Josef von Daun, hvorpå han trakk seg fra videre militærtjeneste.

Béatrice du Han de Martigny, Marquise de Meuse (1711-1793), known as Madame de Meuse, was the royal mistress of the regent of the Austrian Netherlands, Charles Alexander of Lorraine.

Béatrice du Han de Martigny was the daughter of a courtier in service of Leopold, Duke of Lorraine, and married marquis François de Choiseul-Meuse (1716-1746). She became acquainted with Charles Alexander during his upbringing in the ducal court of Luneville. In 1760, she joined him in the Austrian Netherlands, and their relationship lasted until the death of Charles Alexander in 1780. Her position led the sister of Charles Alexander, Princess Anne Charlotte of Lorraine, who functioned as the first lady of the court, to criticize him.

She is also known as a correspondent of Françoise de Graffigny.