Hvem daterte Karl den store?
Gersuinda datert Karl den store fra ? til ?.
Regina datert Karl den store fra ? til ?.
Himiltrude datert Karl den store fra ? til ?.
Madelgard datert Karl den store fra ? til ?.
Ethelind datert Karl den store fra ? til ?.
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; 742–814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800. Han forente det meste av Vest-Europa i tidlig middelalder. Han var den første anerkjente keiser som styrte fra Vest-Europa siden Vestromerriket falt sammen tre århundrer tidligere. Den ekspanderte frankiske stat som Karl den store grunnla, er kalt for det karolinske rike.
Karl den store var den eldste sønnen til Pipin den yngre og hans hustru Bertrada av Laon. Ved sin fars død i 768 ble Karl konge, i begynnelsen samkonge sammen med sin bror Karloman. Han ble ubestridt enekonge av det frankiske kongerike ved brorens plutselige død under uforklarlige omstendigheter i desember 771. Han fortsatte sin fars politikk mot pavedømmet og ble dets beskytter, fjernet langobardene fra makten i nordlige Italia og ledet et angrep mot det muslimske Spania. Han drev krigføring mot de germanske sakserne i nordøst, drev tvangskristning med dødsstraff og sto bak massakren i Verden hvor rundt 4 500 saksere ble henrettet i 782. Karl nådde høyden av sin makt da han første juledag 800 ble kronet som «romernes keiser» av pave Leo III i Romas gamle Peterskirke.
Karl den store er blitt kalt «Europas far» (Pater Europae) ved at han forente det meste av Vest-Europa for første gang siden antikkens Romerriket og forente deler av Europa som aldri tidligere hadde vært under frankisk styre. I kontrast til hans brutale tvangskristning av sakserne fremmet hans styre den karolingiske renessanse, en periode av energisk kulturell og intellektuell aktivitet innenfor den vestlige kirke. Alle senere tysk-romerske keisere betraktet deres kongedømmer som etterfølgere av Karl den stores rike, helt opp til den siste keiser Frans II og franske og tyske monarkier. Imidlertid har den østortodokse kirke vurdert ham langt mer kontroversielt, betegnet ham som heterodoks («annerledestenkende»; i motsetning til ortodoks, «den rene lære») i hans støtte til filioque og anerkjennelsen til biskopen i Roma (= paven) av Karl som den lovlige romerske keiser, framfor å anerkjenne Irene av Athen av Østromerriket. Disse og andre intriger førte til det påfølgende bruddet mellom Roma og Konstantinopel i det store skisma 1054.
Han døde i 814 etter å ha hersket som keiser i tretten år. Han ble gravlagt i katedralen i den keiserlige hovedstaden Aachen. Han giftet seg minst fire ganger og fikk tre legitime sønner, men kun en av dem overlevde og etterfulgte ham, Ludvig den fromme.
Les mer...Gersuinda
Gerswinde est une concubine d'origine saxonne de Charlemagne. Elle donna naissance (vers 798 ?) à une fille, Adeltrude, sans doute la dernière fille de Charles, l'empereur ayant une cinquantaine d'années.
L'essentiel de ce que l'on sait d'elle tient dans une citation du contemporain du chroniqueur Eginhard : « [Karolus] habuit concubinas, Gersuindam Saxonici generis, de qua ei filia nomen Adaltrud nata est (...) ».
L'allégation selon laquelle elle était la fille de Widukind, roi des Saxons et principal adversaire de Charlemagne durant son règne, est purement gratuite.
Les mer...Karl den store
Regina
Karl den store
Himiltrude
Himiltrude (c. 742 – c. 780?) was the mother of Charlemagne's first-born son Pepin the Hunchback. Some historians have acknowledged her as the wife of Charlemagne, though she is often referred to as a concubine.
Les mer...Karl den store
Madelgard
Madelgarde (c. 760 - ? ), est une concubine de Charlemagne.
De leur union est née une fille : Rothilde († ), abbesse de l'abbaye de Faremoutiers.
Sa famille n'est pas connue. Sur la base de l'onomastique, Christian Settipani estime qu'elle est peut-être une descendante d'un noble du nom de Vincent Madelgaire, mort en 677 auquel pourraient se rattacher Madelbert, évêque de Paris au milieu du VIIIe siècle et Madelgaud, duc dont les possessions se situaient dans le nord de la France et contemporain de la concubine royale. Nithard raconte que ce Madelgaud, le comte Richard d'Amiens et son propre père Angilbert étaient de la même race :
« Ce même jour, Angilbert, homme illustre, fut transféré à Saint-Riquier, et vingt-neuf ans après sa mort on trouva son corps conservé intact, bien qu’il eût été enseveli sans aromates ; c’était un homme issu d’une famille alors bien connue. Madhelgaud, Richard et lui étaient de la même race et jouissaient à juste titre d’une grande considération auprès de Charlemagne. Angilbert eut de Berthe, fille de ce grand roi, mon frère Harnied et moi ; il fit construire à Saint-Riquier un ouvrage admirable en l’honneur de Dieu tout-puissant et de saint Riquier ; il gouverna merveilleusement la maison qui lui était confiée. Étant mort à Saint-Riquier en toute félicité, il entra dans l’éternelle paix. Après avoir dit ce peu de mots sur mon origine, je reviens au fil de l’histoire. »
— Nithard, Histoire des dissensions des fils de Louis le Débonnaire, livre IV
Les mer...