Hvem daterte Louis, Count of Clermont?

Louis, Count of Clermont

Louis, Count of Clermont

Louis de Bourbon (født 15. juni 1709 i Slottet i Versailles, Versailles, Frankrike, død 16. juni 1771 i Paris, Frankrike) var et medlem av kadettgreinen av Huset Bourbon. Han er kjent for å ha ledet de franske styrkene i Tyskland under syvårskrigen, hvor han tok kommando i 1758 etter den feilslåtte invasjonen av Hannover. Han var ute av stand til å overvinne den britisk-tyske hæren til Ferdinand av Braunschweig og erobre Hannover. Han var greve av Clermont fra fødselen av.

Les mer...
 

Marie Anne de Cupis de Camargo

Marie Anne de Cupis de Camargo

La Camargo (1710–1770) var en fransk danser av spansk-italiensk avstamming. Hennes egentlige navn var Marie-Anne de Cupis de Camargo. Hun var datter av musikere, debuterte i Brussel og fortsatte studiene med Prevost og Blondi i Paris og ble medlem av operaen i 1726 hvor hun ble en fryktet rival til La Sallé. Hun trakk seg tilbake i 1734 for å leve som elskerinnen til hertugen av Clermont, men vendte tilbake 1741–1751 og deltok i alt 78 balletter med uforminsket suksess.

Hun var en fremragende briodanser med strålende batterie og var den første til å beherske trinn som inntil da hadde vært ansett mulig å utføre kun for mannlige dansere, som for eksempel entrechat og cariol. Til og med Noverre, som mislikte henne, måte medgi «Mademoiselle Carmago hadde intelligens og gjorde bruk av den til å velge en stil som var livlig og kvikk». Hun har blitt tillagt æen for å forkorte lengden på det tradisjonelle skjørtet og som tillot utøveren mer frihet under utførelsen av bevegelsene i allegro. Hun var en stjernedanser, og tidens kvinner prøvde å likne henne ved å bruke sko som La Camargo, og kokkene tilberedte kake á la Camargo, biff á la Camargo, grillet kalv á la Camargo og soufflé á la Camargo.

Nicolas Lancret malte to berømte bilder av henne, og Petipa og Minks skapte en Camargo-ballett i St. Petersburg i 1872. Enrico de Leva og Charles Lecocq, og i London ble der dannet et La Camargo-selskap i 1930.

Les mer...