Hvem daterte Marcus Antonius?

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (83 f.Kr.– 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general. Etter at Julius Cæsar ble myrdet, allierte Antonius seg med Cæsars grandnevø Octavian (den senere Augustus) og Lepidus i sammenslutningen som kalles det annet romerske triumvirat. Alliansen opphørte i 33 f.Kr. Uenigheten mellom Antonius og Octavian brøt ut i borgerkrig i 31 f.Kr., den siste krigen under den romerske republikk. Antonius ble beseiret i slaget ved Actium i 31 f.Kr. og i et kortvarig slag på land ved Alexandria. Både Antonius og hans elskerinne, den egyptiske dronning Kleopatra, begikk selvmord kort tid etter. Antonius' karriere og nederlag hadde betydning for Romas endring fra republikk til keiserdømme.

Volumnia Citeris (fl. siglo I a. C.) fue una antigua actriz y bailarina de mima romana. Se le conoce particularmente como la amante de varios romanos famosos.

Nacida posiblemente alrededor del 70 a. C.,​ Citeris fue originalmente una esclava de Publio Volumnio Eutrapelio​ pero luego se hizo liberta. Sobre los escenarios, normalmente era llamada Citeris. El nombre deriva de «Cythera», un apelativo de Afrodita.​ Citeris al parecer sostuvo relaciones con Bruto y con Marco Antonio (que puso fin a la relación hacia el 48 a. C. para casarse con Fulvia),​ que le atrajeron mucha atención en la antigua Roma de su tiempo. Se la menciona como acompañante de sus amantes aristocráticos​en ocasiones sociales en las que la presencia de una cortesana no era común y su presencia fue considerada escandalosa.

Al parecer, la esposa de Cicerón le pidió en algún punto a Citeris que la ayudara a reparar la relación entre su esposo y el amante de Citeris, Marco Antonio.

El rechazo de Citeris a Cayo Cornelio Galo supuestamente sirvió como tema de la décima Égloga de Virgilio.​ Galo se refiere a ella en su obra bajo el nombre de Lycoris,​ en alusión a uno de los nombres «Lycoreus»​ del dios griego de la música, Apolo.

Citeris una de las pocas cortesanas romanas influyentes y libres que es mencionada por sus contemporáneos, junto con Precia y Kelidon.​ Se desconoce el destino de Citeris y no es mencionada en fuente alguna después de cierto tiempo.​

Glafyra (gresk: Γλαφύρα) var en gresk hetære eller kurtisane på 100-tallet f.Kr. Hun var fra Kappadokia i Anatolia av uklar bakgrunn. Glafyra var kjent og feiret i antikken for sin skjønnhet, sjarme foruten at hun også hadde et rykte for å være forførende.

Hun var gift med en framstående greker fra Kappadokia ved navn Arkelaos, yppersteprest ved tempelet og hersker i byen Komana. Han tjente den romerske krigsgudinnen Bellona. Via sin mann var antagelig Glafyra herskerinne av Komana. Arkelaos' far hadde samm navn, som døde i 55 f.Kr., hadde samme posisjon i Komana, og skal ha vært i samme slekt som Mitridates VI av Pontos (død 63 f.Kr.).

Glafyra fødte Arkelaos to sønner:

• Arkelaos Sisines, også kjent som den siste kongen av Kappadokia fra 36 f.Kr. og til sin død i 17 f.Kr.
• Sisines

I 47 f.Kr. sørget den romerske hærføreren Julius Cæsar, etter å ha beseiret sin fiende Pompeius, å avsette og frata Arkelaos hans posisjon som yppersteprest og hersker over Komana. Arkelaos ble erstattet av en annen gresk adelsmann ved navn Lykomedes. Pompeius hadde vært familiens beskytter. En tid senere døde Arkelaos, men datoen er ikke kjent, og Glafyra ble værende i Kappadokia med sine to sønner.

Flere år senere ble Glafyra en av elskerinnene til den romerske hærføreren og Cæsars allierte Marcus Antonius. Ved sin skjønnhet, ynde og ikke minst sine evner til overtalelser, sørget Glafyra for å få Antonius til å installere hennes eldste sønn som konge av Kappadokia. Av den grunn fjernet og henrettet Antonius den eksisterende kongen, Ariarathes X av Kappadokia, i 36 f.Kr. I dennes sted ble Arkelaos Sisines installert som hans etterfølger. Med sin første hustru fikk Arkelaos Sisines to døtre, den ene ble oppkalt etter moren, Glafyra, og hun ble gift med en sønn av Herodes den store. Etter henne fikk han flere etterkommere.

Glafyra synes å ha vært en mektig kvinne ved det kongelige hoff og med innflytelse over de interne politiske forholdene i Kappadokia. Det er indirekte bevitnet ved de hånsord som ble avgitt på samme tid som slaget ved Actium i 30 f.Kr. av Octavianus rettet mot Marcus Antonius.