Hvem daterte Margaret Trudeau?
Ryan O'Neal datert Margaret Trudeau fra ? til ?. Aldersforskjellen var 7 år, 4 måneder og 21 dager.
Jack Nicholson datert Margaret Trudeau fra ? til ?. Aldersforskjellen var 11 år, 4 måneder og 19 dager.
Ronnie Wood datert Margaret Trudeau fra ? til ?. Aldersforskjellen var 1 år, 3 måneder og 9 dager.
Margaret Trudeau
Margaret Joan Trudeau (née Sinclair; born September 10, 1948) is a Canadian activist and the mother of Justin Trudeau, the 23rd prime minister of Canada. She married Pierre Trudeau, the 15th prime minister of Canada, in 1971, three years after he became prime minister. They divorced in 1984, during his final months in office. She is also the mother of the journalist and author Alexandre "Sacha" Trudeau, and Michel Trudeau (now deceased) with Trudeau, and of son Kyle (born 1984), and daughter Alicia (born 1988), with Ottawa real-estate developer Fried Kemper. She is the first woman in Canadian history to have been both the wife and the mother of prime ministers. Trudeau is an advocate for people with bipolar disorder, with which she has been diagnosed.
Les mer...Ryan O'Neal
Charles Patrick Ryan O'Neal (April 20, 1941 – December 8, 2023) was an American actor. Born in Los Angeles, he trained as an amateur boxer before beginning a career in acting in 1960.
In 1964, he landed the role of Rodney Harrington on the ABC nighttime soap opera Peyton Place. It was an instant hit and boosted O'Neal's career. He later found success in films, most notably in the romantic drama Love Story (1970), for which he was nominated for the Academy Award for Best Actor and the Golden Globe Award for Best Actor – Motion Picture Drama; Peter Bogdanovich's What's Up, Doc? (1972); Paper Moon (1973), which earned him a nomination for the Golden Globe Award for Best Actor – Motion Picture Musical or Comedy; Stanley Kubrick's Barry Lyndon (1975), in which he portrayed the titular character; Richard Attenborough's A Bridge Too Far (1977); and Walter Hill's The Driver (1978).
From 2006 to 2017, he had a recurring role in the Fox television series Bones as Max, the father of the show's eponymous protagonist.
Les mer...Margaret Trudeau
Jack Nicholson
John Joseph «Jack» Nicholson (født 1937) er en amerikansk skuespiller.
Hans rollefigurer er ofte både kyniske, nevrotiske og aggressive. Nicholson er blant annet kjent for sine roller i filmene Easy Rider, Chinatown, Gjøkeredet og Ondskapens hotell. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Best kjent er nok rollen hans i Gjøkeredet, som er kåret til en av filmhistoriens beste filmer.
Han har blitt nominert til Oscar ved tolv anledninger og vunnet ved tre anledninger. Han fikk prisen for beste mannlige birolle for "Tid for ømhet" (1983) og beste mannlige skuespiller for "Gjøkeredet" (1975) og "Livets lyse side" (1997).
Stanley Kubrick sa at Nicholson kunne tilføre en rolle stor intelligens, noe som er umulig å fremstille bare med skuespill.
Les mer...Margaret Trudeau
Ronnie Wood
Ronald David Wood (født 1. juni 1947), også kjent som Ron Wood, Ronnie Wood og Woody, er en britisk musiker, låtskriver, multi-instrumentalist, kunstner, forfatter og radiopersonlighet, best kjent som gitarist i The Faces og senere i The Rolling Stones.
På 1960-tallet spilte Wood i The Birds, The Creation og The Jeff Beck Group (der han en periode også var bassist). Han gikk på Ealing Art College da han i 1964 kom med i The Birds. Sammen med Rod Stewart, som var vokalist i Jeff Beck Group, dannet de i 1969 Faces sammen med tidligere medlemmer av The Small Faces. Faces hadde forholdsvis stor suksess frem til den ble oppløst i 1975. Da hadde Wood allerede begynt å spille med The Rolling Stones etter at Mick Taylor hadde trukket seg i 1974. I The Rolling Stones har han etter hvert utviklet et svært godt samspill med Keith Richards.
Wood har, i liket med Mick Jagger og Keith Richards, vært låtskriver i The Rolling Stones, men ikke så fremtredende. Han har blant annet blitt kreditert som låtskriver sammen med «The Glimmer Twins» på noen få låter.
Selv om Wood er best kjent som gitarist, har han også gitt ut flere soloalbum, uten at disse har blitt store suksesser. Blant hans egne låter er «Seven Days» fra albumet Gimme Some Neck (1979) – en låt han fikk av Bob Dylan. Han har også gitt ut det rene instrumentalalbumet Mahoney's Last Stand (1976) sammen med bassisten i The Faces, Ronnie Lane.
Les mer...