Hvem daterte Nelson Algren?

  • Simone de Beauvoir datert Nelson Algren fra ? til ?. Aldersforskjellen var 1 år, 2 måneder og 19 dager.

Nelson Algren

Nelson Algren

Nelson Algren (born Nelson Ahlgren Abraham; March 28, 1909 – May 9, 1981) was an American writer. His 1949 novel The Man with the Golden Arm won the National Book Award and was adapted as the 1955 film of the same name.

Algren articulated the world of "drunks, pimps, prostitutes, freaks, drug addicts, prize fighters, corrupt politicians, and hoodlums". Art Shay singled out a poem Algren wrote from the perspective of a "halfy," street slang for a legless man on wheels. Shay said that Algren considered this poem to be a key to everything he had ever written. The protagonist talks about "how forty wheels rolled over his legs and how he was ready to strap up and give death a wrestle."

According to Harold Augenbraum, "in the late 1940s and early 1950s he was one of the best known literary writers in America." A lover of French writer Simone de Beauvoir, he is featured in her novel The Mandarins, set in Paris and Chicago. He was called "a sort of bard of the down-and-outer" based on this book, but also on his short stories in The Neon Wilderness (1947) and his novel A Walk on the Wild Side (1956). The latter was adapted as the 1962 film of the same name (directed by Edward Dmytryk, screenplay by John Fante).

Les mer...
 

Simone de Beauvoir

Simone de Beauvoir

Simone de Beauvoir (1908–1986) var en fransk eksistensialistisk filosof, feminist, politisk aktivist og forfatter. Hun betraktet ikke seg selv som en filosof, men hadde en betydelig innflytelse innen både feministisk eksistensialisme og feministisk teori.

Beauvoir skrev romaner, essayer, biografier, en selvbiografi og monografier om filosofi, politikk, og sosial emner. Hun er best kjent for sine romaner. Med L'Invitée (Gjesten, 1943) eksemplifiserte hun den eksistensialistiske roman; i et trekantdrama skildres først fra den ene romanfiguren, så fra den andre. Figurenes vesen er ikke gitt en gang for alle, men er summen av hva de er for andre. Les Mandarins (Mandarinene, 1954) gjør et statusoppgjør av etterkrigstidens feilslåtte forhåpninger. Hennes siste romaner beskriver den aldrende kvinnes problemer, tidvis noe langtekkelig, som Les Belles Images (Når masken faller, 1966). Hennes avhandling fra 1949, Le Deuxième Sexe, på norsk som Det annet kjønn, fikk derimot fornyet kraft og innflytelse under feminismens framvekst på slutten av 1960-tallet og framover. Det er en analyse av kvinneundertrykkelse og et grunnleggende verk for 1900-tallets feminisme.

Hennes livsledsager var Jean-Paul Sartre, og sammen utgjorde de formidabel intellektuell kraft i det franske kulturliv som strakte seg langt utover landets grenser.

Les mer...