Hvem daterte Jane Shore?
Edward IV of England datert Jane Shore fra ? til ?.
Thomas Grey, 1st Marquess of Dorset datert Jane Shore fra ? til ?.
William Hastings, 1st Baron Hastings datert Jane Shore fra ? til ?.
Jane Shore
Elizabeth "Jane" Shore (née Lambert; c. 1445 – c. 1527) was one of the many mistresses of King Edward IV of England. She became the best known in history by being later accused of conspiracy by the future King Richard III and compelled to do public penance. She was also a sometime mistress of other noblemen, including Edward's stepson, Thomas Grey, 1st Marquess of Dorset, and William Hastings, 1st Baron Hastings, but ended her life in bourgeois respectability.
Les mer...Edward IV of England
Edvard IV (født 28. april 1442, død 9. april 1483) var konge av England fra 4. mars 1461 til sin død, med unntak av noen måneder i 1470 og 1471 hvor Henrik VI ble gjeninnsatt på tronen. Han kom på tronen som en følge av rosekrigene, og var konge gjennom størsteparten av krigsperioden. Edvard var den første fra huset York på den engelske tronen. Den første halvdelen av hans styre var preget av volden som følge av rosekrigene, men han vant over utfordringen fra huset Lancaster og vant tronen i slaget ved Tewkesbury i 1471 og kom til styre som konge i en fredelige tid fram til sin brå død. Før han ble konge var han hertug av York, jarl av March, jarl av Cambridge og jarl av Ulster.
Edvard var sønn av Richard Plantagenet, 3. hertug av York, som var den ledende yorkisten i den dynastiske striden mot huset Lancaster under rosekrigen som begynte i 1455. Da Richard Plantagenet ble drept i slaget ved Wakefield i 1460, arvet Edvard hans krav til den engelske tronen. Med støtte fra den mektige Richard Neville, jarl av Warwick, kjent som «kongemakeren», beseiret Edvard huset Lancaster i en rekke med kamper, og som kulminerte i slaget ved Towton. Da Lancaster-kongen Henrik VI ble styrtet, ble Edvard kronet som konge. Warwick trodde han fortsatt kunne kontrollere kongen, men mens han forhandlet om et utenlandsk ekteskap for kongen, giftet Edvard seg i hemmelighet med Elizabeth Woodville, en borgerlig kvinne. Den rasende Warwick allierte seg med kongens bror, George, hertug av Clarence, og begge gjorde opprør mot Edvard, noe som endte med at begge ble drept.
Les mer...Jane Shore
Thomas Grey, 1st Marquess of Dorset
Thomas Grey (ca. 1450–1501) var første marki av Dorset og åttende baron Ferrers of Groby. Han var eldste sønn av Elizabeth Woodville og John Grey, 7. baron Ferrers of Groby, og dermed stesønn av Edvard IV av England.
Han ble utnevnt til marki av Dorset den 16. april 1476, og innkalt til parlamentet 15. november 1482. I januar 1482 eller 1483 døde hans bestemor Elizabeth Grey, og han fikk da tittelen Lord Ferres of Groby i tillegg. I 1483 sluttet han seg til hertugen av Buckinghams opprør mot Rikard III, og da dette slo feil flyktet han til Bretagne hvor han sluttet seg til Henry Tudor.
Han giftet seg med Anne Holland, som var eneste datter av Anne of York og niese av Edvard IV. Hun døde tidlig uten å ha fått barn, og han giftet seg så med Cecily Bonville, baronesse av Harington and Bonville, som var niese av Richard, jarl av Warwick og stedatter av William Hastings. Lady Jane Grey var hans oldebarn fra det andre ekteskapet.
Les mer...Jane Shore
William Hastings, 1st Baron Hastings
William Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.
Hastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.
Som ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.
Da Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.
Da Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.
De fleste historikere mener at han ble henrettet bare timer etter å ha blitt arrestert den 13. juni 1483, mens andre mener at han ble holdt fengslet i en ukes tid, og at det var en slags rettssak og ikke bare en dom avsagt av monarken. Det er også uklart hvor sanne anklagene var, men det er enighet om at han ville ha motsatt seg at Edvard V ble fjernet fra tronen. Om dette hadde ført til at han faktisk konspirerte mot Rikard III er et annet spørsmål, og det er ikke noen kjente kilder som kan besvare dette.
Tittelen og eiendommene ble ikke inndratt av kronen, men ble stilt i bero. Under Henrik VII ble de tildelt Hastings' sønn.
Les mer...