Hvem daterte Sofie Rogstad?

Anne-Sofie Paus Rogstad (født 7. februar 1942 i Bergen) er en norsk historiker som bl.a. har arbeidet med kvinnehistorie, pressehistorie og medisinsk historie. Hun var førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og har hatt en rekke lederstillinger innen arkivvesen i Norge.

Hun ble cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo i 1969. Hun var fra 1971 ansatt som arkivar ved Privatarkivkommisjonen og var leder i Samtidshistorisk forskningsgruppe fra samme år. Hun var direktør ved Privatarkivkommisjonens etterfølger, Norsk privatarkivinstitutt, fra etableringen i 1977. Instituttet ble siden innlemmet i Riksarkivet. Hun arbeidet siden som avdelingsarkivar og leder for privatarkivavdelingen i Riksarkivet, som leder for Pressehistorisk Arkiv og som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

Hun tok i begynnelsen av 1970-årene initiativ til et prosjekt for registrering av kvinnehistoriske arkiver, som Privatarkivkommisjonen fikk støtte til av Norges almenvitenskapelige forskningsråd i 1974 og som blir regnet som starten på kvinnehistorie som forskningsfelt i Norge. I forbindelse med prosjektet ansatte hun Gro Hagemann som vitenskapelig assistent. Hun var også involvert i arbeidet med å ta i bruk datateknologi i humanistisk forskning tidlig i 1970-årene.

Hun var medlem av det regjeringsoppnevnte Nedgraderingsutvalget som ble oppnevnt i 1978 og som avgav NOU 1980:51. Hun var rådsmedlem i Oslo Bymuseum. Hun har vært aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1972.

Hun er datter av advokat og direktør i Håndverkernes Arbeidsgiverforening (nå NHO) Jens Christian Rogstad (1904–1969) og kunsthistoriker, magister Inger-Helvig Paus (1909–1994); hennes morfar var kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus. Hennes oldeforeldre B.C. Pauss og Henriette Pauss var sentrale i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning på 1800-tallet, og en rekke andre medlemmer av hennes familie var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (George Wegner Paus, Eva Gram, Henriette Bie Lorentzen m.fl.). Hun var samboer med professor og statsråd Gudmund Hernes 1984–1998.

Gudmund Hernes (born 25 March 1941 in Trondheim) is a Norwegian professor and politician for the Labour Party. He was the state secretary to the Secretariat for Long-Term Planning 1980–1981, Minister of Education and Research and Ministry of Church and Cultural Affairs (church affairs) 1990, Minister of Education, Research and Church Affairs 1991-1995 and Minister of Health and Social Affairs (health affairs) 1995-1996 and 1996–1997.

Gudmund Hernes got his PhD in sociology at Johns Hopkins University in 1971. He became a professor at the University of Bergen in 1971, and later at the University of Oslo. He has been a Fellow at The Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences, Stanford (1974–75) and Visiting Professor at Harvard University in 1986 and 1990.

From 1999 to 2005 he was the Director of UNESCO's International Institute of Educational Planning in Paris, and UNESCO's Coordinator on HIV/AIDS.

He is a member of the Norwegian Academy of Science and Letters. the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, Agder Academy of Sciences and Letters[1], and The Norwegian Scientific Academy for Polar Research [2]. Gudmund Hernes is researcher at the Fafo Institute in Oslo, and adjunct professor at BI Norwegian Business School. During 2006-2011 he was president of The International Social Science Council [3] From 2017 he has been the Chair of the University Board (Konsistorium) at Uppsala University. Hernes is an honorary doctor at Umeå University [4] and the University of Bergen. Among his other awards are an Honorary Member of the Norwegian Fulbright Association, The Honorary Price of the Norwegian Sociological Association and Honorary Fellow of the European Academy of Sociology. He has been a columnist in several Norwegian papers, and for the last thirteen years in the Norwegian Weekly Morgenbladet.