Hvem daterte Thaïs?

Thaïs (; Greek: Θαΐς; fl. 4th century BCE) was a Greek hetaira who accompanied Alexander the Great on his military campaigns. Likely from Athens, she is most famous for having instigated the burning of Persepolis, the capital city of the Achaemenid Persian Empire, after it was conquered by Alexander's army in 330 BCE. At the time, Thaïs was the lover of Ptolemy I Soter, who was one of Alexander's close companions and generals. It has been suggested that she may also have been Alexander's lover on the basis of a statement by the Greek rhetorician Athenaeus, who writes that Alexander liked to "keep Thaïs about him" without directly classifying the nature of their relationship as intimate; this may simply have meant that he enjoyed her company, as she is said to have been very witty and entertaining. Athenaeus also states that after Alexander's death in 323 BCE, Thaïs married Ptolemy and bore three of his children.

Ptolemaios I Soter (gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao.

Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av.

Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.