Hvem daterte Sigurd Jorsalfare?

Sigurd I Magnusson (norrønt: Sigurðr jórsalafari; 1090–1130) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099–1115) og Øystein I (1088–1123). Fra 1123 var han enekonge i Norge.

Sigurd fikk tilnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (på norrønt kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»). Hovedkilden til Sigurds liv er Magnussønnenes saga i Snorres Heimskringla.

Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor, omtalt i Magnussønnenes saga del 19 i Snorres kongesagaer. Hun levde sannsynligvis i perioden 1090 til 1150, og hjemplassen hennes, sagaens Dal, tilsvarer antagelig gården Storedal i Skjeberg i Østfold.

En rik bonde som het Olav i Dal hadde to barn, sønnen Håkon Fauk og datteren Borghild, regnet som en pen jente, «klok og godt lærd». Olav og de to barna hans oppholdt seg lenge i Sarpsborg en vinter da også Magnussønnene var der, og Borghild pratet så mye med kong Øystein at det ble folkesnakk av det. Sommeren etter dro Øystein nordover, mens hans halvbror og medkonge, Sigurd Jorsalfar, dro mot øst. Den følgende vinteren ble kong Sigurd lenge i Konghelle og fikk reist både kirke og et kastell med vollgrav rundt. I mellomtiden hadde Borghild Olavsdatter hørt at folk snakket så mye om henne og kong Øystein at hun dro til Sarpsborg igjen og bar jernbyrd som bevis for at hun var uskyldig. Kong Sigurd fikk høre om dette og dro da hjem til faren hennes, Olav i Dal, angivelig så raskt at han tilbakela to dagsritt på én dag. Han nådde frem utpå natten, tok Borghild til sin frille og beholdt henne hos seg. De fikk sønnen Magnus, men han ble straks satt bort til oppfostring hos Vidkunn Jonsson på Bjarkøy i Hålogaland; Vidkunn tilhørte Giske-ætten, og var tremenning til Olav Kyrre, den lille guttens oldefar på farssiden.