Hvem daterte Thaïs?

Thaïs (gresk: Θαΐς) var en berømt hetære som levde på samme tid som Aleksander den store og fulgt ham på hans militære kampanjer. Hun er berømt for å anstiftet brenningen av Persepolis. På den tiden var hun elskerinnen til Ptolemaios I Soter, en av Aleksanders generaler. Det har blitt foreslått at hun var også elskerinnen til Aleksander på grunnlag av Athenaios uttalelse om at Aleksander like «å holde Thaïs med seg», men det kan ganske enkelt bety at han likte hennes selskap. Det er sagt at hun var meget vittig og underholdende. Athenaios forteller også at etter Aleksanders død giftet Ptolemaios seg med henne, og de fikk tre barn sammen.

Ptolemaios I Soter (gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao.

Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av.

Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.