Hvem daterte Vita Sackville-West?

Victoria Mary Sackville-West, The Honorable Lady Nicolson, mest kjent under navnet Vita Sackville-West, (født 9. mars 1892 på familiegodset Knole House, død 2. juni 1962 på Sissinghurst) var en britisk poet, romanforfatter og hageekspert. Hennes lange fortellende dikt «The Land» vant Hawthornden Prize i 1926. Hun mottok samme pris igjen i 1933 for sin diktsamling Collected Poems. Hun tok aktivt del i formingen av sine hager ved Sissinghurst i Kent. Hun ble berømt for sitt overdådige aristokratiske liv, sitt originale ekteskap med Harold Nicolson og sine heftige intime forhold med andre kvinner, blant andre forfatterne Violet Trefusis og Virginia Woolf.

I 1946 ble hun tildelt Order of the Companions of Honour for sine litterære bidrag.

Violet Trefusis (née Keppel; 6 June 1894 – 29 February 1972) was an English socialite and author. She is chiefly remembered for her lengthy affair with the writer Vita Sackville-West that both women continued after their respective marriages. It was featured in novels by both parties; in Virginia Woolf's novel Orlando: A Biography; and in many letters and memoirs of the period roughly from 1912 to 1922. She may have been the inspiration for aspects of the character Lady Montdore in Nancy Mitford's Love in a Cold Climate and of Muriel in Harold Acton's The Soul's Gymnasium (1982).

Trefusis herself wrote many novels, as well as non-fiction works, both in English and in French. Although some of her books sold well, others went unpublished, and her overall critical heritage remains lukewarm.

Mary Barnes Hutchinson (29 March 1889 – 17 April 1977) was a British short-story writer, socialite, model and a member of the Bloomsbury Group.

Adeline Virginia Woolf (1882–1941) var en britisk forfatter, litteraturkritiker, feministisk tenker og en av de fremste modernister på 1900-tallet. Hun var født Virginia Stephen og ble gift med Leonard Woolf i 1912. Hun var en viktig del av Bloomsbury-kretsen i London i mellomkrigstiden. Blant disse kunstnerne var også Sigmund Freud, og hans verker ble utgitt på Woolf-ekteparets forlag i 1925. Blant hennes verker var romanene Mrs Dalloway (1925), To the Lighthouse (1927) og Orlando (1928) og det lange essayet Et eget rom (1929) med dets kjente utsagn «En kvinne må ha penger og et eget rom om hun skal skrive skjønnlitteratur».

Hun representerer «den innvendige dreining»; den umiddelbare psyke i modernistisk litteratur. Hun er opptatt av å vise at ulike mennesker kan ha forskjellig oppfatning av en enkelt hendelse. Det var den subjektive erfaringen som skulle komme til syne i litteraturen, og i typisk avantgardistisk ånd var hun opptatt av tema som liv og død, noe som tydelig gjenspeiler seg i flere av hennes romaner; den eneste meningen med livet er at døden kommer. Hennes forfatterskap kan sees på som en forlengelse av den realistiske tradisjonen med Jane Austen og T.S. Eliot som hennes forbilder, men mye bryter med dette, blant annet virkemidler som indre monolog, brudd på kronologi, tilbakeblikk og ikke-verbal kommunikasjon.

Hennes eget liv var preget av indre stridigheter og til sist mental sykdom, og hun begikk selvmord ved begynnelsen av den andre verdenskrig ved å gå ut i en stri elv med lommene fulle av stein.

Mary Margaret Garman Campbell (1898–1979) was the eldest of the seven Garman sisters known for their glamorous, bohemian lifestyles and their many love affairs with famous artists, writers, and musicians of interwar London. She was a member of the Bloomsbury Group and the wife of the radical South African poet Roy Campbell, who attacked the group in The Georgiad (1931), a response to his wife's lesbian affair with Vita Sackville-West.