Hvem daterte Hefaistion?

For tempelet i Athen, se Hefaisteion

Hefaistion (gresk: Ἡφαιστίων; født ca. 356, død høsten 324 f.Kr.), sønn av Amyntor, en makedonsk aristokrat, er kjent i historien som Aleksander den stores nærmeste venn, nestkommanderende, og, antagelig, elsker. Kildene sier at han var jevnaldrende med Aleksander, eller muligens litt eldre. Det er usikkert når de møttes for første gang. Men det er mulig at Hefation fikk samme utdannelse som Aleksander i landsbyen Mieza med Aristoteles som lærer, i likhet med andre gutter av adelsmenn. En vet at filosofen dediserte en utgivelse av brev til ham, så de må ha møtt hverandre.

Hefaistion var ikke særlig begavet som kommandant på slagmarken, men han utmerket seg i planleggingen av logistikken. Når Aleksander trengte Hefaistions lederskap på slagmarken, plasserte han vanligvis en annen general sammen med ham, noen ganger Aleksander selv, for å være sikker på at ingen feil ble gjort. Hefaistions styrke i logistikken overgikk hans begrensninger på slagmarken.

Før invasjonen av India og kryssingen av Hindu Kush-fjellene i dagens Afghanistan, gjorde Aleksander Hefaistion til en kiliark og minister, og anerkjente ham som nestkommanderende. Under kampanjen i India fikk han igjen militært ansvar i baktroppen, bygge broer over elver og ledet en kompanjong-skvadron i slaget om Hydaspeselven.

Tilbake i Susa, hovedstaden i det persiske imperiet, giftet Aleksander seg med Dareios sin datter Stateira og gav hennes yngre søster som kone til Hefaistion, og gjorde ham dermed til sin svigerbror.

Høsten 324 f.Kr. var Aleksanders armé stasjonert i byen Ekbatana for vinteren. Hefaistion ble syk under lekene som ble holdt for hoffet og døde en uke senere. De beskrevne symptomene minner om tyfoidfeber, men mulighetene for forgiftning ble aldri utelukket. Som Aleksanders favoritt og nære venn, må han ha hatt mange politiske fiender. Uansett hvilken grunn som førte til Hefaistions død, er det sagt at Aleksander ble gal av sorg, han barberte sitt hode, i tillegg til manene på krigshestene, avlyste alle festligheter og, sier legenden, korsfestet doktoren som behandlet Hefaistion. Han satte umiddelbart av sted til Babylon med liket, hvor han holdt begravelsesleker for hans minne. Det ble bestemt at Hefaistion skulle bli dyrket som en guddommelig helt.

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten.

På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon)

Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.

I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.

I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.

Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.