Hvem daterte Marguerite-Catherine Haynault?

Marguerite-Catherine Haynault (1736–1823) was a French noblewoman, mistress to Louis XV from 1759 to 1762. She was the king's Petite maîtresse (unofficial mistress), not his Maîtresse-en-titre (official mistress).

She was born in Paris as the daughter of the tobacco merchant Jean-Baptiste Haynault and Catherine Coupris de La Salle. In 1759, she was recruited to be a petite maîtresse (unofficial mistress) of the king in Parc-aux-Cerfs by Dominique Guillaume Lebel.

She served as the king's lover with Lucie-Madeleine d'Estaing, who lived in the Parc-aux-Cerfs at the same time and alternated with her, one replacing the other in the king's bed during their pregnancies; Louise-Jeanne Tiercelin de La Colleterie was also housed there, while Anne Couppier de Romans had refused and was given her own house. She had two daughters with the king: Agnès-Louise de Montreuil (born 1760) and Anne-Louise de La Réale (born 1762), who were officially registered with two officers as fathers. Her daughters were both taken from her, raised in the convent school Chaillot, and given noble status, dowries and arranged marriages with noblemen as adults.

The king discontinued their relationship in 1762, and she was awarded a pension. In 1766, she married Blaise Arod, Marquis de Montmelas-Saint-Sorlin (d. 1815).

She left France during the French Revolution and lived abroad during the Reign of Terror. After the fall of Maximilien Robespierre, she returned to France, applied to be removed from the list of emigres and reclaimed her property.

Ludvig XV (født 15. februar 1710 på slottet i Versailles, død 10. mai 1774) var konge av Frankrike fra 1715 til sin død.

Han var sønnesønnssønn av sin forgjenger Ludvig XIV. Han var sønn av Ludvig, hertug av Burgund (Le petit Dauphin), som igjen var sønn av Ludvig, Dauphin av Frankrike. Hans far, hans farfar og hans eldre bror Ludvig, hertug av Bretagne, hadde dødd av helsemessige årsaker i løpet av regjeringstiden til Ludvig XIV. Derfor gikk arven i henhold til kongens ønske til ham.

Ludvig XV var fem år da han ble gjort til konge, og ble fram til sin 13-årsdag 15. februar 1723 assistert av sin fetter som Régence, hertug Filip II av Orléans.

I alt regjerte han i 59 år, og moderne historikere tolker dette som at han stod for et klokt styre. Men hans regjeringtid ble likevel preget av ulike forhold, blant annet forholdet til elskerinnen Madame de Pompadour som svekket hans egen makt og som undergravde kongedømmet. Selv om han var lojal mot monarkiets ritualer og systemer, trakk han seg etter hvert unna og levde et mer privat liv med madame de Pompadour. Dette ble også problematisk da hun bodde i umiddelbar nærhet til resten av den kongelige familien.

Videre overlot han en rekke politiske beslutninger til den beleste og velorienterte madame de Pompadour, som han hadde stor tillit til.

Som troende katolikk unngikk Ludvig å motta skriftemålets sakrament, siden han visste at han da ville ha fått beskjed om å bryte forholdet til henne. Dette gjorde at han heller ikke kunne motta eukaristien og av den grunn ikke delta i de kongelige pliktene i tilknytning til blant annet påsken, og dette skapte folkelige reaksjoner. Ved sin død var han en upopulær konge.

Sønnen Ludvig Ferdinand døde av tuberkulose. Ludvig XV ble derfor etterfulgt av sin sønnesønn Ludvig XVI.